Vederlagsfrie løyver lar vente på seg
Nærings- og fiskeridepartementet sendte i slutten av fjoråret ut et høringsforslag som åpner for løpende og vederlagsfri tildeling av tillatelser til landbasert oppdrett. - Departementet vurderer nå høringsinnspillene, opplyser Trond Viken, kommunikasjonssjef ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Men når de regner med at disse er ferdig vurdert og når tillatelsene kan tildeles får kyst.no ingen svar på.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Høringsfristen på departementets forslag gikk ut 22 januar. I tillegg til at det skal gis vederlagsfrie løyver, er departementet tydelige på at en forenkling av regelverket ved at det blir tillatt å produsere postsmolt uten å søke om dispensasjon, samt at det åpnes for en økt tetthet i en lukket produksjon, kan være hensiktsmessig.
- I forbindelse med havbruksmeldingen, som ble behandlet av Stortinget i sommer, ble det bestemt at tillatelser til landbasert lakseoppdrett skal tildeles løpende og vederlagsfritt, konstaterer Viken.
- Vi har nå hatt på høring forskriftsforslag om operasjonalisering av dette. Departementet vurderer nå høringsinnspillene og tar sikte på å få på plass et regelverk så raskt som hensiktsmessig mulig, opplyser han til kyst.no.
Noe mer konkret om hva de mener med "så raskt som hensiktsmessig mulig", hvor langt de er kommet i gjennomgangen og når oppdretterne kan søke om disse løyvene, svarer de ikke på.
Separate tillatelser
Forskriftsendringer er nødvendige for å nå målene i havbruksmeldingen som gjelder målene rundt de landbaserte tillatelsene. I høringsnotatet viser Departementet til at de har vurdert om det er hensiktsmessig å tildele separate tillatelser til henholdsvis settefisk, stamfisk og matfisk. Også for produksjon som skjer utelukkende på land.
- Det er behov for å differensiere mellom settefisk, matfisk og stamfisk både ved etablering og drift av akvakulturanlegg ut fra hensynet til fiskehelse og fiskevelferd, heter det i notatet.
- Begrunnelsen for å ha dette skillet er at risikoen for smittespredning og dårlig fiskehelse og fiskevelferd varierer med driftsform, produksjonsomfang og om et akvakulturanlegg produserer settefisk, matfisk eller stamfisk, skriver de videre.
De foreslår at tildeling av tillatelser skjer gjennom et nytt kapittel 5a i forskrift 22. desember 2004 nr. 1798 om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften).
- Det er rom for å gjøre tildelingsreglene for disse tillatelsene tydeligere og departementet foreslår at dette gjøres samtidig med en ny bestemmelse for tildeling av landbasert akvakultur. Bestemmelsen passer ikke uten videre under de eksisterende kapitteloverskriftene. Vi foreslår derfor et nytt kapittel 5a med en felles bestemmelse for begge produksjonsformer, kommer det frem.
De gjør også uttrykk for at de ikke ser det som hensiktsmessig å fastsette en standard MTB på disse løyvene og viser til at Mattilsynet har foreslått at akvakulturdriftsforskriften § 46 om fisketetthet oppheves.
- Av forslaget fremgår det at for landbasert matfiskoppdrett og lukkede produksjonsenheter i sjø og slaktemerder, vil den absolutte øvre grensen for tetthet på 25 kg/m3 ikke lenger være hensiktsmessig fordi det kan være forsvarlig med høyere tetthet ut i fra mulighet for overvåking og kort oppholdstid. Det bør uansett gjelde et krav om forsvarlig tetthet, skriver departementet.
Flere høringssvar
På departementets nettsider er det kommet inn 19 høringssvar fra næring, forvaltning, organisasjoner og fylkeskommuner. Blant annet Norske Lakseelver skriver at de støtter intensjonen med forslaget, men mener at en vederlagsfri tildeling av tillatelser til landbasert matfiskoppdrett, kan bidra til utvikling av teknologi som vil redusere oppdretts-industriens negative påvirkning på vill laksefisk.
- Vi støtter at vektbegrensningen for settefisk oppheves, men mener det er riktig av departementet å påpeke at en produksjon av stor settefisk er en vesentlig endring som skal være godkjent av Mattilsynet. Det er rimelig at produsentene ønsker en viss fleksibilitet med tanke på fiskestørrelse ved overføring fra settefiskanlegg til matfiskanlegg. Dette kan være problemfritt, men det kan også antas utfordringer knyttet bruksendring eller utvidelse på etablerte settefiskanlegg, skriver organisasjonen.
Mattilsynet er støttende forslaget til regelverksendringer som gjør at landbaserte tillatelser kan tildeles løpende og uten vederlag.
- Et forbud mot å flytte landbaserte tillatelser til sjølokaliteter er en nødvendig konsekvens av dette. Vi er også enig i forslaget om å oppheve skillet mellom settefisk og matfisk som baserer seg på vektgrensen på 250 gram, og at settefisk defineres ut fra fiskens livsstadier og formålet med produksjonen, skriver Elisabeth Wilmann Direktør for Fisk og sjømat i Mattilsynet i deres høringssvar.
Sjømat Norge skriver at de ønsker teknologinøytralitet og støtter forslaget om at det skilles mellom settefisk-, stamfisk- og matfisktillatelser da dette er ulike driftsformer med ulike krav.
- Dette vil ikke ha noen vesentlige praktiske konsekvenser for den enkelte havbruksbedrift, men kan være fornuftig for å en bedre oversikt og oppfølging av de ulike produksjonene, skriver Jon Arne Grøttum Direktør for havbruk i Sjømat Norges høringssvar.
Han påpeker også at de støtter at en tetthet på 25 kg/m3 ikke automatisk er en hensiktsmessig begrensning for et lukkede anlegg, og bør tas opp til vurdering i departementet.
