Nei til lakseskatt fra Høyre
Høyres nei til grunnrenteskatt på sjømatnæringen er et tydelig signal for å legge til rette for økt sjømatsatsing. – Politikerne ser at dersom vi skal skape større verdier, så er en ekstra skatt et feilsteg, sier adm. direktør Geir Ove Ystmark.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Fredag kveld stemte Høyres landsmøte mot å innføre en grunnrenteskatt for havbruksnæringen, kommer det frem i en pressemelding. Etter at Venstres landsmøte vedtok å «være kritiske til en ekstraordinær skatt i form av grunnrenteskatt i fiskeri og havbruk», gikk et flertall i Høyres landsmøte inn for at det ikke skal innføres grunnrentebeskatning på havbruk og fiskeri.
- Stadig flere politikere ser hvor store utfordringer en særskatt vil skape, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark. Han understreker at det er behov for store investeringer i sjømatnæringen, og at det forutsetter sterke eierskapsmiljø langs kysten.
Kommende helg skal Senterpartiet arrangere sitt landsmøte. Der har både partiledelsen og en rekke distriktsrepresentanter vært tydelige mot å innføre en statlig grunnrenteskatt.
- Vi har store forventinger til at også de andre partiene som vil holde sine landsmøter utover våren ser at dette forslaget må stoppes.
Hemmer investeringene
Sjømat Norge mener en ekstraskatt raskt kan bidra til å flytte investeringer, verdiskaping og arbeidsplasser til andre land og næringer.
- Vi ser allerede at det etableres og satses på større landbaserte anlegg i utlandet. Det viktigste politikerne kan gjøre er å sikre konkurransedyktige rammebetingelser i Norge, sier Ysmark.
Sjømat Norge mener et blått taktskifte kan doble sjømatnæringen på en bærekraftig måte innen 2030. Dette vil gi stat og kommune vesentlig større skatteinntekter gjennom ordinære skatter enn det noen særskatt vil gi. I tillegg vil et blått taktskifte gi økt matproduksjon, mange flere arbeidsplasser, samt økte eksportinntekter.
