IRIS: Studien alene viser ikke om hydrogenperoksid skader reker i sjøen

Resultater av laboratorieforsøk som IRIS har utført på reker i vanntanker tilsatt avlusningsmedisinen hydrogenperoksid, viser at det kan gi vesentlig skade på reker. Men basert på disse laboratorieforsøkene alene, kan vi ikke konkludere at rekene i naturen blir eksponert for skadelige konsentrasjoner av hydrogenperoksid etter lusebehandlinger i oppdrettsnæringen. Vi trenger feltstudier og spredningsmodeller for å få denne kunnskapen.

Test av tre avlusningsmidler

De siste ukene har mediene skrevet mye om hvordan lusebehandlingen hydrogenperoksid påvirker norske dypvannsreker. Gjennom flere forskningsprosjekter finansiert av Forskningsrådet, EU og industri har IRIS gjennomført laboratoriestudier som skal gi oss kunnskap om hvordan tre ulike avlusningsmidler isolert sett kan påvirke reker. I tillegg til hydrogenperoksid ble også deltamethrin og azamethiphos testet i laboratoriet.

Ved laboratorieforsøk har forskere i praksis full kontroll over rammene for sine undersøkelser med tanke på tiden rekene eksponeres for avlusningsmiddel, vanntemperaturen og dessuten mengdene avlusningsmedisin som tilføres i vanntankene som ble benyttet. I våre forsøk ble det benyttet voksne hunner uten egg, men ulike utviklingsstadier kan ha ulik følsomhet for stoffene som testes. Det er ikke overraskende at rekene påvirkes av hydrogenperoksid, ettersom reker i likhet med lakselus er krepsdyr. Hensikten med forsøket var nettopp å forstå grensenivået for skadelige effekter på reker.

Kunnskap om grensenivå for skadelig effekt

Laboratorieforsøkene utført på reker i vanntanker tilsatt hydrogenperoksid, viser at dersom reker blir eksponert for konsentrasjonene som ble testet kan de få betydelig skade. Slike forsøk gir et viktig grunnlag for å forstå grensenivå for skadelige effekter på reker.

Det er likevel ikke mulig å fastslå at de negative effektene på reker vil være de samme ute i naturen som under våre eksperiment med hydrogenperoksid i laboratoriet. Våre laboratorieforsøk kan ikke si noe om hvordan hydrogenperoksid faktisk fortynnes, nedbrytes og spres i sjøen etter utslipp, og om man oppnår de samme konsentrasjonene i naturen som i laboratorieforsøket.

«Strømhastighet, vind og dybde påvirker både spredning og fortynningshastighet. Det er mest sannsynlig at utslippet vil holde seg i øvre vannlag. Vertikal transport av vann til dypere vannlag i for eksempel en fjord forekommer sjeldent, men hydrogenperoksid kan synke til bunns når vannsøylen er godt blandet, noe som er vanligere i vinterhalvåret, sier Havforskningsinstituttet»  på sine nettsider.