– Vet for lite om skadevirkningene til hydrogenperoksid
Bruken av virkestoffet hydrogenperoksid har blitt mangedoblet de siste par årene, men de miljømessige skadevirkningene av stoffet vet fremdeles ikke mye om, mener forsker ved Havforskningsinstituttet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
| Resistens mot lakselus er et stadig voksende problem i næringen, noe som gjenspeiles på økningen av hydrogenperoksid og flubenzuroner. Foto: Lars Hamre. |
Siden hydrogenperoksid (H2O2) første ble tatt i bruk i kommersiell skala i oppdrettsnæringen i 2009 har bruken av virkestoffet mangedoblet seg. Da Folkehelseinstituttet publiserte oversikten over legemiddelforbruket på dette tidspunktet i fjor viste tallene at bruken av hydrogenperoksid hadde økt med nærmere fire ganger. Tall fra FHL tyder på at det ble en tilsvarende firedobling i 2014. Dermed har bruken av stoffet økt fra 2538 tonn til rundt 30 000 tonn på bare tre år.
I lakseproduksjon blir hydrogenperoksid først og frem brukt som avlusingsmiddel eller til bekjempelse av amøbegjellesykdommene, som har blitt et stadig større problem de siste årene. Fisken blir behandlet i lukket presenning i merden, eller tas om bord i store tanker i en brønnbåt der hydrogenperoksid tilsettes i vannet. Etter at fisken er tilbake i merden, slippes tankvannet ut hvor det straks fortynnes i sjøvannet. Ifølge FHL spaltes hydrogenperoksid da spontant til vann og oksygen. Spørsmålet er imidlertid hvor spontant denne spalting skjer. Det har blant annet blitt poengtert at stoffet kan være til skade på lokale rekebestander dersom brønnbåtene dumper stoffet i rekefelt eller andre fiskeområder.
Les også: Hydrogenperoksid kan skade nøter
Les også: Bekymret for hydrogenperoksidbruk
Ole Samuelsen er forsker ved Havforskningsinstituttet og jobber med miljøeffekter ved bruk av legemidler i fiskeoppdrett. Han opplyser om at nye rapporter om denne problemstillingen er på vei.
- Vi leverte en vurdering for ett eller to siden som gikk på dette. I tillegg har vi hatt et prosjekt på reker og hydrogenperoksid gående i høst. Det er en masterstudent ved UiB som har sett på dette, sier Samuelsen og utdyper at den aktuelle studenten ikke skal levere oppgaven før i juni.
Han medgir at man vet for lite om konsekvensene av hydrogenperoksidbruken foreløpig. - Vi har i grunn ikke så mye data på hvordan det spres og hvor fort det skylles ut i fjordsystemet. Dette jobber vi med, slik at vi kan koble felttestene med fortynningsdata, men vi er ikke helt i mål med dette enda, sier Samuelsen og forsikrer om at det kommer mer data på dette.
Les også: Fiskeridirektoratet vil stille tydeligere krav til lusemiddelbruk
Økt bruk av flubenzuroner
| Hummer med skadet klo som følge av eksponering for flubenzuroner. Foto: Havforskningsinstituttet |
Med den økende resistenssituasjonen som man har sett i flere deler av landet, har oppdretterne blitt tvunget til å ta i bruk alternative metoder, og ikke minst alternative legemidler. I likhet med hydrogenperoksid har derfor også bruken av flubenzuroner økt. Stoffene teflubenzuron og diflubenzuron har fått sterk kritikk for deres lange nedbrytningstid som kan føre til skade på den naturlige floraen under merdene.
Les også: Hvor mye mer miljøpåvirkning kom fra lakselusmidlene i fjor?
I FHL sine egne tall som ble offentliggjort forrige uke synliggjør dem en økning på femti prosent av disse midlene i 2014. Samuelsen er sterkt kritisk til denne økningen.
- Jeg kunne også tenke meg at en del av oppdretterne var mer restriktive til bruk av flubenzuroner, på grunn av miljøspørsmålet.
- Flubenzuronene er kanskje de eneste medikamentene som man ikke har utviklet resistens mot enda, men økningen gir grunn til bekymring, sier Samuelsen.
Les også: - Legemidler må bli sistevalget
Han mener økningen bør adresseres.
- Det må utvikles nye tekniske metoder mot avlusing. Kanskje får vi også en vaksine en gang, sier Samuelsen med henvisning til arbeidet ved Sealice Research Center i Bergen.
- Vi burde hatt flere medikamenter i verktøykassen slik at man hadde kunne sjonglere litt med de ulike typene, som har ulik virkningsmekanisme.
Les også: Nytt lusemiddel kan være på vei
Hvor stor påvirkning disse kitinsyntesehemmere egentlig har på livet på havbunnen er imidlertid heller ikke sikkert, sier Samuelsen.
- Problemet vårt er blant annet at vi med bruken av flubenzuroner ikke har så mye data som vi kan basere våre meninger og råd på. Det er et problem. Men vi jobber med å se på effekten av flubenzuroner i «non-target-organismer», som reker og hummer. Men slike forsøk tar ganske lang tid, sier Samuelsen.
Les også: - Alvorlig forbruk av flubenzuroner
