Fant svært lave nivå av hydrogenperoksid 60 meter unna merd

Våren 2016 leverte Margrete Bae Fagereng masteroppgave som blant annet så på hvordan hydrogenperoksid ble fortynnet i sjø etter bruk i merd.

En av konklusjonene derfra var at: “Forsøk utført rundt oppdrettsanlegg umiddelbart etter badebehandling med hydrogenperoksid viste rask fortynning, eller nedbrytning av forbindelsen.”

Ved feltforsøk utført i oktober 2015 ble det tatt vannprøver opp til 30-60 meter unna merden, de fleste hadde en konsentrasjon av hydrogenperoksid under deteksjonsgrensen til Quantofix teststrimler på mindre enn 0,5 mg/L. 

I feltforsøk Fagereng utførte i april 2016 ble det tatt vannprøver tett på merden. Disse viste også lave konsentrasjoner av hydrogenperoksid, men noe høyere enn i feltforsøk utført i oktober, skriver hun i oppgaven.

I forsøkene til Renée Bechmann på IRIS benyttet hun dels 15 mg/L som er 1:100 av tradisjonell behandlingsløsning. Da døde halvparten av rekene da de fikk to timer eksponering. Hun testet også 1:1000, noe som er 1,5 mg /L, eller tre ganger deteksjonsgrensen til de omtalte teststrimlene. Da så de forøkt dødelighet.

Rask horisontal spredning

Kyst.no har vært i kontakt med Fagereng som forteller at de høyeste H₂O₂-konsentrasjonene for det meste ble observert høyt opp i vannsøylen, hvilket tyder på en raskere horisontal enn vertikal spredning.

- En raskere horisontal spredning vil redusere konsentrasjonene som eventuelt når ned i dybden, men det vil også føre til at forbindelsen spres over et større areal, påpeker Fagereng.

Akvaplan Niva sine spredningsmodeller indikerer at lave konsentrasjoner av hydrogenperoksid kan forekomme langt fra utslippspunktet.

- Det er ikke overraskende at modeller indikerer at hydrogenperoksiden kan spres så langt, vi fant jo også at det trolig var snakk om hurtig spredning, forteller hun.

Lave konsentrasjoner

I forbindelse med prøvetaking i felt fant Fagereng og kollegaene lave konsentrasjoner av hydrogenperoksid i nærheten av utslippspunktet.

Fagereng presiserer at vannprøvene som ble tatt rundt merd viste en langt lavere H₂O₂-konsentrasjon enn den som normalt blir brukt i badebehandling både umiddelbart etter utslipp og opp mot 25 minutter etter.

- På grunn av de kjemiske likhetene til vann og H₂O₂ tror jeg rett og slett forbindelsen diffunderer raskt, i tillegg kommer jo faktorer som strøm og vind inn. Jeg tror det ville ha vært interessant å se målinger tatt over lengre tid med flere målepunkter, bare for å få et mer tydelig bilde av situasjonen, forteller hun.

Fagerengs resultater viser at det likevel ble registrert noen høyere pulser av hydrogenperoksid på opp mot 750 mg/L ved 60 meters dybde, rett ved merden. Hun presiserer at under studien opplevde hun og kollegaene det som vanskelig å få et klart bilde av hvordan hydrogenperoksidens fortynning og nedbrytning så ut etter utslipp.

- Det optimale hadde derfor vært å kunne sammenligne teoretiske modeller med målinger fra felt. Jeg tror at datamodeller er en god vei å gå og svært praktisk i studiesammenheng. Det må et voldsomt apparat til for å gi et like tydelig bilde av spredning ute i felt, sier hun.

Stabil i lab – usikkert i sjø

I studien til IRIS har man lagt til grunn at hydrogenperoksid ikke brytes raskt ned. Også Fagereng testet nedbrytningtiden.

- Vi gjorde noen svært enkle studier på halveringstiden til H₂O₂ som viste at forbindelsen var mer stabil enn vi først antok. Avhengig av vanntemperatur og startkonsentrasjon fant vi halveringstider som spredde seg fra 3-4 dager og helt opp til 28 dager, hvor nedbrytningshastigheten øker i takt med temperatur, presiserer hun.

Fagereng påpeker at disse målingene ble gjort med filtrert sjøvann i lukkede beholdere i lab, og at bildet ute i sjøen vil nok være ganske annerledes.

- Hydrogenperoksid er en reaktiv forbindelse og nedbrytningshastigheten i praksis vil nok akselereres både av sollys, andre forbindelser i sjø, sjøplanter osv, påpeker hun.

Har du lyst å dele en nyhet eller sitter på tips om noe som skjer innen havbruksnæringen? Tips oss gjerne på redaksjon@kyst.no og merk emnefeltet med: “Tips”, så kontakter vi deg.