Fant svært lave nivå av hydrogenperoksid 60 meter unna merd
I en hovedfagsoppgave målte man svært lave nivå av hydrogenperoksid bare 30 til 60 meter unna merden etter en behandling. Men oppgaven fant samtidig at stoffet var ganske stabilt i lab.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Våren 2016 leverte Margrete Bae Fagereng masteroppgave som blant annet så på hvordan hydrogenperoksid ble fortynnet i sjø etter bruk i merd.
En av konklusjonene derfra var at: “Forsøk utført rundt oppdrettsanlegg umiddelbart etter badebehandling med hydrogenperoksid viste rask fortynning, eller nedbrytning av forbindelsen.”
Ved feltforsøk utført i oktober 2015 ble det tatt vannprøver opp til 30-60 meter unna merden, de fleste hadde en konsentrasjon av hydrogenperoksid under deteksjonsgrensen til Quantofix teststrimler på mindre enn 0,5 mg/L.
I feltforsøk Fagereng utførte i april 2016 ble det tatt vannprøver tett på merden. Disse viste også lave konsentrasjoner av hydrogenperoksid, men noe høyere enn i feltforsøk utført i oktober, skriver hun i oppgaven.
I forsøkene til Renée Bechmann på IRIS benyttet hun dels 15 mg/L som er 1:100 av tradisjonell behandlingsløsning. Da døde halvparten av rekene da de fikk to timer eksponering. Hun testet også 1:1000, noe som er 1,5 mg /L, eller tre ganger deteksjonsgrensen til de omtalte teststrimlene. Da så de forøkt dødelighet.
Rask horisontal spredning
Kyst.no har vært i kontakt med Fagereng som forteller at de høyeste H2O2-konsentrasjonene for det meste ble observert høyt opp i vannsøylen, hvilket tyder på en raskere horisontal enn vertikal spredning.
- En raskere horisontal spredning vil redusere konsentrasjonene som eventuelt når ned i dybden, men det vil også føre til at forbindelsen spres over et større areal, påpeker Fagereng.
Akvaplan Niva sine spredningsmodeller indikerer at lave konsentrasjoner av hydrogenperoksid kan forekomme langt fra utslippspunktet.
- Det er ikke overraskende at modeller indikerer at hydrogenperoksiden kan spres så langt, vi fant jo også at det trolig var snakk om hurtig spredning, forteller hun.
Lave konsentrasjoner
I forbindelse med prøvetaking i felt fant Fagereng og kollegaene lave konsentrasjoner av hydrogenperoksid i nærheten av utslippspunktet.
Fagereng presiserer at vannprøvene som ble tatt rundt merd viste en langt lavere H2O2-konsentrasjon enn den som normalt blir brukt i badebehandling både umiddelbart etter utslipp og opp mot 25 minutter etter.
- På grunn av de kjemiske likhetene til vann og H2O2 tror jeg rett og slett forbindelsen diffunderer raskt, i tillegg kommer jo faktorer som strøm og vind inn. Jeg tror det ville ha vært interessant å se målinger tatt over lengre tid med flere målepunkter, bare for å få et mer tydelig bilde av situasjonen, forteller hun.
Fagerengs resultater viser at det likevel ble registrert noen høyere pulser av hydrogenperoksid på opp mot 750 mg/L ved 60 meters dybde, rett ved merden. Hun presiserer at under studien opplevde hun og kollegaene det som vanskelig å få et klart bilde av hvordan hydrogenperoksidens fortynning og nedbrytning så ut etter utslipp.
- Det optimale hadde derfor vært å kunne sammenligne teoretiske modeller med målinger fra felt. Jeg tror at datamodeller er en god vei å gå og svært praktisk i studiesammenheng. Det må et voldsomt apparat til for å gi et like tydelig bilde av spredning ute i felt, sier hun.
Stabil i lab – usikkert i sjø
I studien til IRIS har man lagt til grunn at hydrogenperoksid ikke brytes raskt ned. Også Fagereng testet nedbrytningtiden.
- Vi gjorde noen svært enkle studier på halveringstiden til H2O2 som viste at forbindelsen var mer stabil enn vi først antok. Avhengig av vanntemperatur og startkonsentrasjon fant vi halveringstider som spredde seg fra 3-4 dager og helt opp til 28 dager, hvor nedbrytningshastigheten øker i takt med temperatur, presiserer hun.
Fagereng påpeker at disse målingene ble gjort med filtrert sjøvann i lukkede beholdere i lab, og at bildet ute i sjøen vil nok være ganske annerledes.
- Hydrogenperoksid er en reaktiv forbindelse og nedbrytningshastigheten i praksis vil nok akselereres både av sollys, andre forbindelser i sjø, sjøplanter osv, påpeker hun.
