Forbud mot bademidler: - en alvorlig inngripen

Tekna skriver i sitt høringssvar til Nærings-og Fiskeridepartementet at endringen som er foreslått vil være en alvorlig inngripen i den begrensede verktøykassen fiskehelsepersonell har til lakselus-behandling.

Line Henriette Holten, konstituert generalsekretær i Tekna, sier til Kyst.no at å behandle fisk i helpresenning er som regel mer skånsomt for fisken enn å behandle den i brønnbåt eller med ikke-medikamentelle metoder.

- Vi mener det er en alvorlig inngripen å forby denne behandlingsmetoden på generelt grunnlag i eller i nærheten av reke- og gytefelt siden dette er én av få verktøy vi har for behandling av mindre robuste fiskegrupper mot lakselus.

- Hva tror du konsekvensen blir for fiskehelsepersonell dersom fiskeriministeren får gjennomslag på forslaget om innstramming av regelverket?

- Dette vil innebære at man må gjennomføre flere behandlinger som er tøffere for fisken i mangel på gode alternativer. Det vil rett og slett være en dyretragedie, sier Holten.

Godt nok regulert

I høringssvaret skriver de at dyrevelferdsmessig er det ikke gunstig med mer omfattende håndtering av fisk, da dette har en klar negativ påvirkning på dødelighet.

Tekna påpeker at bruken av bademidler er allerede godt nok regulert, og mener at den foreslåtte endringen i forskrift vil få store negative konsekvenser for kontroll med lakselus og fiskevelferden.  

Tekna skriver videre i sitt svar til NFD at bruk av legemidler aldri vil være førstevalg, og risikoen og kost-nytte ved en slik behandling vurderes og dokumenteres alltid i forkant. De mener at å ha mulighet for bruk av bademidler, enten i båt eller i merd, er et viktig verktøy å kunne bruke dersom man vurderer det som nødvendig.

- Det vil derimot alltid være en avveiing mellom hensynet til miljøet og fiskevelferden til syvende og sist hvor ikke alltid føre-var-begrepet i sin videste forstand vil trumfe hensynet til fiskevelferden, sier Holten til Kyst.

Legemidlene er miljødokumentert

Holten mener at hensyn til miljøet blir ivaretatt ettersom fiskehelsepersonell er pliktig å utføre og dokumentere risikovurderinger i forkant av hver behandling. I tillegg påpeker hun at legemidler med markedsføringstillatelser har gjennomgått en miljødokumentasjon og er godkjent av Statens legemiddelverk ut i fra Europeiske standarder.

- Vi går også ut ifra at forvaltningen har gjort en risikovurdering før de godkjente plassering av 40 % av lokalitetene i eller ved disse reke- og gytefeltene og også vurdert hva slags påvirkning på miljøet som er akseptabelt? understreker Holten til Kyst.no.

- Vi er enige at det er behov for mer kunnskap om hvordan de ulike lusemidlene påvirker miljøet, men vi vil peke på at det ligger mye dokumentasjon for de eksisterende midlene som SLV har vurdert. I stedet for å lage en altfor generell forskrift som vi i stor grad tror vil først og fremst føre til mer lidelse for fisken, bør departementet sette seg inn i de miljøkriteriene SLV godkjenner lusemidler etter og deretter vurdere en mer nyansert forskrift, sier Holten .

Lite fremtidsrettet

Tekna påpeker også at de mener endringen regjeringen legger opp til er lite fremtidsrettet, både ut i fra faktisk bruk i dag og med tanke på nye teknologier som vil komme for rensing av behandlingsvannet.

Les også: - Kravet tar ikke hensyn til innovative løsninger

- For det første så er det allerede liten bruk av bademidler til lus slik at vi kan ikke se hvordan et forbud nå skal ha noen sporbar effekt på miljøet, men derimot vil det kunne føre til betydelig økt lidelse på fiskegrupper som kunne vært skånsomt behandlet i helpresenning men som i stedet må behandles i brønnbåt eller med ikke-medikamentelle metoder, legger Holten til.

Hun forteller til Kyst.no at det utføres storskala uttesting av metoder for rensing og nøytralisering av badebehandlingsvann som det ikke tas høyde for i denne forskriften.

Redusert påvirkning på non-target organismer

På grunn av lite bruk av bademidler mener dermed Tekna at også risikoen for negativ påvirkning på non-target organismer er betydelig redusert.

De påpeker i sitt høringssvar at et bedre forslag er å se på muligheten for å begrense bruken av midler til antall ganger per generasjon eller frede mot bruk i kritiske perioder på året for non-target organismer.

Basert på dagens kunnskap om negativ påvirkning på non-target organismer, så er det larvestadier som er mest sårbare, skriver de. Reker gyter også hovedsakelig én gang pr år, og derfor mener Tekna det bør være mulig å sette begrensninger på bruk av bademidler i anlegg i eller ved reke- og gytefelt i kritisk periode.

Tekna mener allikevel det bør være mulig å søke om dispensasjon, spesielt for anlegg utenfor selve feltet hvis man kan argumentere for sannsynlig lav påvirkningsgrad (mengde middel i kombinasjon med strømforhold o.l.).

Les også Kyst.no sine tidligere saker om hydrogenperoksid og badebehandling:

• - Mangelfull kunnskap rundt effekten av lusebehandlinger
• Fjerning av H2O2 vil føre til større press på alternative lusebehandlinger
• Effekten av hydrogenperoksid på reker: - Bekymringsfullt
• Fant svært lave nivå av hydrogenperoksid 60 meter unna merd
• Departementshøring: Negative effekter av lusemidler vil ofte være begrenset i tid
• Alger er viktige i nedbrytingen av hydrogenperoksid i sjø
• - Dette er viktige resultater
• Svært mange vil bli berørt av badeforbud i merd
• IRIS-forsker sensor for H2O2-studie som viste raskt fortynning i felt
• - Overrasket over at IRIS-forsker ikke vurderer feltdata hun kjenner til
• Ny forskning: Hydrogenperoksid fortynnes svært raskt og gir liten fare for giftpåvirkning i miljøet