Slik kan forskerne se inn i fisken

– Dette er kjempeinteressant for aktører som leverer og mottar ferskfisk. Vi jobber for at all fisk i fremtiden kan bli målt når den kommer på kaia, sier Karsten Heia i Nofima.

Forskerne har tidligere brukt teknologien for å lete etter kveis, og utvikler nå målemetoder for flere kvalitetsparametere – for eksempel blodinnhold og holdbarhet– uten å måtte gjøre mer enn å ta bilde av den.

Stor analysemulighet

Vanlige fargebilder er sammensatt av tre farge-kanaler med rødt, grønt og blått lys, men med et spesiallaget kamera fra Norsk Elektrooptikk kan de ta bilder over hele 216 kanaler. Kameraet kan også detektere både synlig og infrarødt lys. Til sammen åpner dette for en et spekter av ulike analyser – så lenge man vet hva man ser etter.

– Det kalles avbildende spektroskopi. Teknologien er utviklet for å gjøre målinger på fileter, blant annet finne blodmengde i fiskekjøttet og se etter kveis, sier Heia.

Norsk elektrooptikk lagde det første hyperspektrale kameraet sitt i 2003 – på oppdrag fra Nofima.

Tilpasset industrien fra start

Maskineriet er tilpasset en samlebåndsfart på 40 cm per sekund. Med andre ord en gjennomsnittlig torsk i sekundet.

– Det er dette som er hastigheten på filetanlegg i dag, og det har vært viktig for oss å ha med reelle arbeidsforhold fra begynnelsen av.

Med informasjonen spektroskopien gir, kan man spare mye unødig sorteringsarbeid helt fra kaikant til prosessering.

– Hvis man kan sortere ut fisk som ikke er egnet for filetproduksjon kan man utnytte kapasiteten på fileteringsanlegget langt bedre, sier Heia.

Interesse for analyse

Blodmønsteret i fisk har ikke alltid vært Heias fokus. I 1996 fullførte han sin doktorgrad i fysikk ved Universitetet i Tromsø. Som fysiker har han arbeidet med tidevannsanalyser ved fjernmåling av havet – sett fra et atmosfærisk perspektiv. At han nå har tatt på seg mikrolinsen for å se på en av havets viktigste matressurser, bunner ut i samme engasjement for naturvitenskapens analysemuligheter.

– Å skjønne hvordan ting er bygd opp, hvorfor det blir som det blir, det interesserer meg. Ved hjelp av all informasjonen som kan fås ut av i de apparatene vi bruker, blir vi med riktige algoritmer i stand til å se inn i fisken med nye øyne.

Både hvit og rød fisk

Forskningsprosjektet på torsk og laks ble startet opp for ett år siden, med finansiering fra Regionalt forskningsfond Nord. Næringa representeres ved Norway Seafoods på hvitfisk, og Cermaq på laks. Dette er en videreføring av flere prosjekter som var finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringas Forskningsfond, hvor fokus var å måle restholdbarhet, påvise blod og melaninflekker i laksefilet, og påvise kveis, svarthinne, skinnrester og blodflekker hos hvitfisk.

– I det videre arbeidet skal vi ta det vi har lært om hvitfisk og bruke det på rødfisk, sier Heia.

– Det er særlig problematikk relatert til melaninflekker som er av interesse for laksenæringen. Enkelte produsenter av røykelaks kjøper inn opp mot 20 prosent mer laks enn nødvendig, for å kompensere for fisk som under filetering viser seg å måtte trimmes for blod og melaninflekker. Kan de unngå dette, vil de spare mye penger.

Kommersiell anvendelse

På sikt håper forskerne på Nofima at forskningen skal ha en kommersiell anvendelse. Nå jobber de med utstyrsleverandøren Marel, som leverer maskiner til blant annet fiskeindustrien. Målet er å utvikle en kommersiell løsning for at sortering av hvitfiskfilet, basert på bilder som avslører kvalitetsfeil som kveis, blod, svarthinne og spalting, kan bli en del av filetproduksjonen.

Det å vurdere fiskens holdbarhet med spektroskopi er en reell mulighet, men var ikke en del av dette prosjektet.

– Men muligheten er der, hvis aktørene er med. Gjennom lagringsforløpet endres nemlig formen på proteiner i blodet. Blod oksideres, og sammensetningen av informasjon vi får fra bildene kan gi forhandlere informasjon om hvor lenge man kan forvente at fisken er holdbar, med nøyaktighet på pluss/minus én dag.