Ny trusselvurdering for villaks med nytt system
Norske forskere har gjennom arbeidet i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning utviklet og tatt i bruk et nytt system i trusselvurderingen for villaks. Trusselvurderingen er nå publisert i det anerkjente tidsskriftet ICES Journal of Marine Science, kommer det frem i en pressemelding.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) er en bredt sammensatt gruppe forskere som blant annet vurderer og rangerer trusselfaktorer for villaksen i Norge. Denne trusselvurderingen gjøres gjennom et system som kombinerer betydningen de ulike truslene har for reduksjon og tap av bestander med risikoen for at de vil medføre framtidig reduksjon og tap av villaks, skriver Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en pressemelding.
–Det mest verdifulle med systemet er at det kombinerer hvordan de ulike trusselfaktorene virker i dag, med hvordan det kan utvikle seg fram i tid. Derfor gir denne trusselvurderingen avgjørende kunnskap for prioritering av videre forskning og forvaltningstiltak, sier Torbjørn Forseth, leder i VRL og NINA-forsker.
–Klassifiseringssystemet er utviklet på grunnlag av norske forhold, men kan enkelt tilpasses andre land og internasjonale vurderinger, forteller Forseth.
Artikkelen er skrevet av forskere fra NINA, Uni Research Miljø, Havforskningsinstituttet, NIVA, Veterinærinstituttet, UiT/Norges Arktiske Universitet og Universitet i Oslo.
Rangerer menneskelig påvirkning
Klassifiseringen omfatter 16 menneskeskapte påvirkningsfaktorer. I metoden skilles det mellom påvirkninger og bestandstrusler, og mellom stabiliserte og ikke stabiliserte påvirkninger og trusler. En stabilisert påvirkning er en faktor som reduserer produksjonen av villaks, men som ikke truer bestanden, og som har lav sannsynlighet for at situasjonen forverrer seg i framtida.
En ikke-stabilisert bestandstrussel påvirker laksebestander så sterkt at den kan bidra til at disse blir kritisk truet eller går tapt, og at det er høy sannsynlighet for at dette vil forverres dersom det ikke iverksettes tiltak som kontrollerer eller reduserer denne faktoren.
Rømt oppdrettslaks og lakselus er i dag slike ikke-stabiliserte faktorer, mens Gyrodactylus salaris (Gyro), sur nedbør, vannkraftreguleringer og fysiske inngrep er eksempler på det som blir vurdert til å være stabiliserte faktorer.
–Klassifiseringssystemet gir oss en unik mulighet til ikke bare å vurdere hver enkelt av påvirkningsfaktorene, men også til å rangere dem i alvorlighetsgrad. Denne trusselvurderingen sammen med detaljert kunnskap om utviklingen for alle norske laksebestander, gjør det mulig å iverksette tiltak og drive forvaltning som ivaretar de norske villaksbestandene, konkluderer Torbjørn Forseth.
Bred forskergruppe følger med villaksen
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) er et uavhengig råd som er oppnevnt av Miljødirektoratet. Oppdraget er gjennom årlige rapporter å beskrive bestandsstatus for norsk villaks, vurdere trusler, og gi råd om beskatningsnivå og andre tema som berører villaksen.
VRL har fra 2017 rådsmedlemmer fra NINA, Uni Research Miljø, Havforskningsinstituttet, NIVA, NTNU, Veterinærinstituttet, og Universitet i Oslo. Medlemmene deltar i kraft av sin kompetanse, og representerer ikke institusjonen de arbeider ved.
Se www.vitenskapsradet.no for mandat, sammensetning og resultater. Her kan du også lese mer om selve klassifiseringssystemet for trusselvurderingen.