Endret kurs fra bonde til røkter etter sommerjobb - Jeg trivdes så godt

Ida Ellingsen er i dag røkter og verneombud på smoltanlegget til Sisomar på Straumen i Sørfold Kommune. Planen hennes var egentlig å bli bonde, men under utdanningen fikk hun sommerjobb hos Sisomar, og da vokste interessen for havbruksnæringen.

- Jeg trivdes så godt at jeg ikke ville dra, så jeg fikk mulighet til å gå rett ut som lærling mens jeg tok akvakultur som privatist, sier hun til Kyst.no.

24-åringen har nå ansvar for produksjonshall F, hvor det produseres storsmolt med bruk av brakkvann på 15 promille.

- Dagene består hovedsakelig av å følge opp fisken med fôring, eventuell dødfiskplukking, vannjustering og styring av teknisk rom. Kort sagt å passe på at fisken har de beste forhold hele tiden. Jeg går også vakt på anlegget, samt er med under sortering, vaksinering og div. forefallende arbeid, opplyser hun.

Les også: Sisomar med 92 % smoltutbytte i 2017

Lærevillig 

Nøkkelen til å gjøre en god jobb som røkter, mener Ellingsen er riktig utdanning og at man er lærevillig.

- Man må ha evnen til å se de små tingene som kan gjøre stor forskjell når det gjelder smoltoppdrett, ryddig og glad i å jobbe sammen med andre.

De største utfordringene i jobben mener hun er at fisken må gjennom en del håndtering.

- Som å få sortert og vaksinert fisken på en mest skånsom måte.

- Hva er det kjekkeste du opplever i jobben din?

- Det er nok å holde fisken helt skadefri til levering. Å produsere fisken på land helt til runder 400 gram og den fremdeles er så fin, er veldig gøy! Spesielt når dette blir gjort sammen med arbeidskolleger som er flinke, men ikke minst trivelig å jobbe sammen med!

Les også: Anders Øren nyansatt hos Sisomar

- Øynene er viktigst

Det viktigste arbeidsredskapet hun vil dra frem, er øynene.

- Hver generasjon er forskjellig, og følger du godt nok med vil det minste signal fortelle deg at noe er eventuelt galt, forklarer hun.

Næringens viktigste utfordring sier hun videre blir å snu synet om oppdrett til motstanderne.

- Slik at flere skjønner at det er vi som er framtiden, skal det være nok mat til alle, legger Ellingsen til.

Mer mekaniske løsninger

Om ti år ser hun for seg at lakseproduksjonen blir mer mekanisk.

- På bare de seks årene jeg har jobbet i næringen har alt blitt veldig mye enklere og mindre belastende. Mer og mer av det som har vært mine arbeidsoppgaver er gått over til å bli automatikkstyrt. Så i fremtiden tror jeg det vil bli mer tid til fokus på selve fisken; helse, fôr og vekst, spår Ellingsen.

- Hvordan tror du oppdrettsnæringen vil se ut om ti år?

- Jeg tror fremdeles vi vil ha utfordringer med tanke på forskjellige sykdommer, men jeg håper at vi er kommet lengre med tanken på å redusere/kontrollere dem. Dette vil påvirke flere til å spise laks! Å produsere mer av fisken på land kommer nok til å være en stor faktor i det, sier hun avslutningsvis.

Ida Ellingsen: 

• Bosted: Røsvik.
• Utdanning: Landbruksskole og akvakultur.
• Interesser/hobby: Friluftsliv, ski, jakt, hund og hest.