Kombinasjon av to lusetiltak gir resultater for Salmar
Marianne Halse fra Salmar forteller om to forebyggende tiltak mot lus som har gitt gode resultater på deres lokaliteter.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Halse delte deres erfaringer med skjørt og rognkjeks, som forebyggende tiltak mot lus under FHF sin lusekonferanse i Trondheim .
- Vi har lært mye om brannslukking og vet vi ikke skal være der. Vi jobber derfor med langsiktig lusebekjempelse nå, slo hun fast.
De langsiktige faktorene, i tillegg til fokusområdene rensefisk og skjørt, som har gitt gode resultater, er menneskene som drifter lokalitetene.
- Uten menneskene kommer vi ingen vei med verken rognkjeks eller skjørt, sier Halse.
Forbedringer innen skjørtbruk
Når det gjelder skjørt må disse ikke flyte opp og man må overvåke merd-miljøet.
- I starten hadde vi dårlige erfaringer med skjørt. Vi fikk plutselig oksygendropp og andre utfordringer. Vi ga nesten opp, forteller hun.
Men Halse påpeker at det har skjedd en utvikling innen luseskjørt de siste årene.
- Så lenge man har annleggsertifikat for å ha skjørt, er det ingen utfordringer med dette. Der har det skjedd en revolusjon fra leverandørene og innen metodikken.
Salmar bruker 6,5 til 7 meters semipermabel duk, og setter det på for smolten kommer i sjø. Målet er å ha det på merden lengst mulig.
Effektiv rognkjeks
Første bud for rensefisk er ifølge Halse å ha en frisk rensefisk, og at man har tilgang på denne når den trengs.
Derfor har de egen satsing på produksjon av berggylte og rognkjeks, samt egen rensefiskgruppe som jobber med optimalisering og bruk i organisasjonen. I tillegg har de rensefiskansvarlige på alle lokaliteter.
- Vi bruker vanligvis 2 til 5 % innblanding av rognkjeks på smolt og supplerer med leppefisk 5 til 7 %, avhengig av lokalitetene.
Hovedsakelig brukes artene bergnebb og berggylte, og Halse er klar på at deres resultater viser at rognkjeks er effektiv til å beite lus, selv på lav innblanding.
- Vi tenker kvalitet ikke kvanitet, slår hun fast.
Fikk en vekker i 2015 og 2016
Etter at de måtte brakklegge store områder på Nordmøre og Frøya i 2015 og 16 grunnet høye lusetall, startet de på nytt innen lusebekjempelse. Det var da rensefisk og luseskjørt ble fokusområder.
En lokalitet som har hatt spesielt god effekt av kombinasjonen er lokaliteten Korsneset, hvor de etter brakklegging satte ut 2,2 millioner fisk og hadde ni ansatte i drift gjennom produksjonen.
- Her hadde man fungerende rensefisk hele produksjonen, og flyttet rensefisken mellom enheter for å optimalisere bruken, forteller hun.
Og skjørtene gjorde mer enn å begrense lusen i å entre laksemerden. De hadde også effekt på høyere overlevelse hos rensefisken.
- De opplevde skjørtene bidro til roligere atmosfære og bedre helse. De hadde fokus å fôring, skjul, optimalisering av produksjonen og vasking.
Lusetallene fra utsett til slutt var jevnt lave, men det skjedde noe på slutten av produksjonen, som gjorde at tallene økte noe da de fikk PD på lokaliteten.
- Vi fikk endret adferdsmønster på fisken og måtte ta bort skjørtene. Men hele lokaliteten ble slaktet ut uten avlusing. Vi brukte ingen Slice og ingen medikamenter. Det er vi fornøyd med.
Økt rognskjeksoverlevese med skjørt
Hennes foreløpige konklusjon når det gjelder kombinasjonen skjørt og rensefisk er derfor klar.
- Vi ser økt overlevelse på rognkjeks med skjørt. Vi mener vi kan bruke mindre rensefisk ved bruk av skjørt. Men for å få det til må man ha kontroll på oksygennivåer og miljø.
- Rensefisk er et tiltak som virker veldig godt og er avgjørende for at skjørtene skal virke. Daglig oppfølging er nødvendig for at det skal funke bra, oppsummerer hun.