– Godt bidrag til innovasjon
- Regjeringens beslutning om å tildele utviklingskonsesjoner vil være et godt bidrag til utvikling av ny teknologi og nye driftsformer i havbruksnæringen, sier styreleder Inger-Marie Sperre i Sjømat Norge.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I dag ble det kjent at regjeringen innfører utviklingstillatelser for å fremme teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene som havbruksnæringen står overfor.
– Det ligger store muligheter for økt verdiskaping innen havbruk i Norge. For å realisere dette potensialet, vil det kreve utvikling av ny teknologi og nye løsninger på flere områder. De nye konsesjonene vil utløse mer innovasjon på disse feltene, og derfor mener vi dette er et godt tiltak fra regjeringen, sier Sperre.
De endelige retningslinjene for ordningen er ennå ikke på plass, men Jon Arne Grøttum som er direktør for havbruk i Sjømat Norge, forventer at flere selskaper vil ønske å ta i bruk den nye typen tillatelser.
Selskaper i den voksende leverandørindustrien til havbruk vil også være viktige samarbeidspartnere i innovasjonsprosjektene som vil komme.
– Vi håper at myndighetene legger til rette for utvikling og testing av løsninger på bred front. Dette er en næring i vekst, og det gjør det også stadig mer krevende å gjennomføre viktige innovasjonsløft. De nye tillatelsene kan redusere risikoen for å gå i gang med nye prosjekter og slik bidra til nyutviklingen som må til, sier Grøttum.
Sjømat Norge har tidligere støttet forslaget om denne type konsesjoner. I høringssvaret foreslo organisasjonen at konsesjonene skulle være vederlagsfrie etter at utviklingsperioden var avsluttet. Ordningen som nå innføres innebærer at konsesjonene blir vederlagsfrie i 15 år, og deretter omgjøres til kommersielle tillatelser mot et vederlag på ti millioner kroner.
