Sier nei til trafikklys-systemet
- Regjeringens foreslåtte vekstmodell for laksenæringen vil verken bidra til Stortingets føringer om et klarere regelverk, forutsigbarhet eller bedre lusekontroll. I stedet for økt matproduksjon og flere arbeidsplasser vil resultatet bli det motsatte, sier styreleder Inger-Marie Sperre i Sjømat Norge.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Sjømat Norge opplyser i en pressemelding at de ber om at regjeringen trekker forslaget og at det arbeides med alternativer som kan bidra til miljømessig bærekraftig vekst i sjømatproduksjonen.
Det framgår av et omfattende høringssvar fra Sjømat Norge til forslaget til ny forvaltning av næringen. Landets største sjømatorganisasjon støtter målsettingene om forutsigbar og bærekraftig vekst, et klarere regelverk og god kontroll på lakselus, men mener forslaget fra regjeringen ikke oppfyller intensjonene.
Vesentlige mangler
– Gjennom mange måneder har vi fulgt arbeidet med stigende bekymring. Vi har ved flere anledninger påpekt kritiske mangler og stor usikkerhet ved det nye systemet. Etter en grundig behandling av saken er organisasjonen samstemt om at løsningen som foreslås verken er egnet for håndteringen av lus eller utvikling av næringen, sier Sperre.
I forslaget er det forekomsten av lakselus som skal bestemme om bedriftene tillates økt produksjon, uendret eller redusert produksjon. Med kompliserte matematiske modeller er planen å varsle luseforekomsten på villfisk fremover i tid, slik meteorologene forsøker å varsle kommende vær.
– Det er åpenbart at dette er modeller som ikke finnes i dag. Usikkerheten er stor, og den kommer i tillegg til de usikkerhetsfaktorene som alltid følger med biologisk produksjon. Vi kan ikke akseptere at en milliardnæring som produserer 14 millioner måltider med laks hver dag blir gjenstand for et storskala eksperiment, sier Sperre.
Produksjonsområdene legger også opp til at selv bedrifter som driver godt og har lite eller null lus innenfor et område risikerer å bli pålagt å redusere produksjonen fordi andre i samme område ikke klarer det. Det er en form for kollektiv avstraffelse som er svært problematisk. Og uten en fungerende modell som skal utgjøre kjernen i systemet, er det egentlig ikke behov for slike produksjonsområder.
Bryter med Stortinget
Sjømat Norge mener forslaget dessuten bryter med Stortingsmeldingen «Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett» fra 2015, fordi det snarere gir mindre forutsigbarhet og en vilkårlig nedbygging av næringen.
– Laksenæringen er blitt svært viktig for kysten og norsk økonomi, og dette forslaget skaper uakseptabel høy risiko. Det vil medføre nedgang i sjømatproduksjonen og true arbeidsplasser også i foredling- og leverandørbedriftene. Det er oppsiktsvekkende at dette kjøres fram som den eneste og beste løsningen uten at man har utredet konsekvensene for samfunnet, sier Sperre.
Sjømat Norge ber om at regjeringen starter arbeidet med alternative løsninger.
– En god løsning forutsetter bedre dialog med næringen. Vi mener at man i mellomtiden kan drive etter dagens forvaltning der Mattilsynet har virkemidler og hjemler til også å håndtere lusesituasjonen dersom den blir krevende i utsatte områder, sier Inger-Marie Sperre.
Laksenæringen er blitt svært viktig for kysten og norsk økonomi, og dette forslaget skaper uakseptabel høy risiko
Les hele høringsuttalelsen fra Sjømat Norge her.
Les også: I et felles brev fra Sjømat Norge, Norsk Industri og NSL til fiskeriministeren ber organisasjonene om at hele prosessen utsettes.
Les også: Leverandørsektoren bekymret for stagnasjon