Best fiskevelferd ved høy tetthet i rognkjeks-karene

I FHF prosjektet Rensvel har forskere undersøkt effekten av ulik tetthet av rognkjeks på faktorene overlevelse, tilvekst og fiskevelferd. Forsøket ble gjennomført i 150 liters kar med konisk bunn. Fisk på fem gram ble startet på tre ulike tettheter: 7,5, 15 og 30 kg per kbm.

Når biomassen var doblet, dvs. 15, 30 og 60 kg per kbm, ble fisken veid, målt og undersøkt for ulike velferdsparametere. Deretter ble biomassen tatt ned til opprinnelig tetthet, og fisken fikk gå til biomassen igjen var doblet.

Dette ble gjentatt over fire perioder. I siste periode nådde den høyeste fisketettheten 85 kg per kbm.

-  Rognkjeksen ser ut til å tåle godt å stå tett uten at det oppstår negative effekter. Vi så lite, men litt, halebiting i karene med de laveste tetthetene, forteller seniorforsker Ingrid Lein, fra Nofima som gjennomførte forsøkene til kyst.no.

Forekomsten av halebiting var høyest i kar med lavest tetthet (2,6 % halebiting mot 1,9 og 0,6 % i medium og høy tetthet).

Lik overlevelse og tilvekst

Lein forteller de så på mange velferdsindikatorer, men fant ingen forskjell i verken overlevelse (95-98 %), eller i tilvekst hos fisken på ulike tetthet.

Hun viser til at man i praksis innen oppdrett av rognkjeks i dag, gjerne ikke har så høye tettheter som i forsøket.

- Ikke mange kjører fisken så tett, og har mye sortering osv. Et element i forsøket er at vi har brukt små kar, så fôret blir tilgjengelig for alle fiskene. Det er noe å tenke på i produksjonen. Fisken har en spesiell adferd, suger seg fast flere steder, gjerne på siden i karene,  og da er det viktig å få god spredning på fôret så det når alle.

Rent vann og fôring nøkkelparametre

Forskeren viser til at det i dag ikke finnes en standardisert produksjonsmetode for rognkjeks, så både karstørrelse, driftsrutiner, karutforming og fôring er det store variasjoner på.

- Dette er vanlig når man jobber med en ny art, og det blir gjerne en del prøving og feiling i starten. Vi ser likevel at så lenge fisken få rent vann, nok oksygen (mellom 90-100 %), og nok og godt fôr, så ser det ut som de har de bra.

Når det gjelder å klassifisere etter operative velferdsindikatorer, slik som man gjerne gjør med laks, har ikke dette vært helt enkelt.

- Man ser ikke den samme effekten på økt kortisol i blodet som i laks, og man får helt andre utslag hos rensefisken enn hos laksen. For rognkjeksen er gjerne de ytre tingene som finner og hud som forteller om velferden, slår hun fast.

"Rensvel" har to hovedmål:

1)      Å utvikle robuste kunnskapsbaserte operative velferdsindikatorer for rensefisk.

2)     Finne grenseverdier for kritiske miljøfaktorer (som lys, tetthet, oksygen).

Åsa Espmark fra Nofima er prosjektleder.