Namdal kan bli et fyrtårn i bioøkonomien 2.0

Trøndelags naturgitte forutsetninger gir betydelig verdiskaping basert på bioressursene både på land og i havet. Med et fremoverlent næringsliv, en offensiv forvaltning og sterke kunnskaps- og kompetansemiljøer er Trøndelag en ledende bioøkonomiregion nasjonalt. Likevel peker rapporten Verdiskaping gjennom økt samarbeid mellom havbruks-, jord- og skognæringene i Trøndelag (av Sintef mfl. 2020) på at bioressursene kan skape enda flere jobber i fylket, dersom de blå og grønne bionæringene klarer å samarbeide bedre.

Nå vil Val FoU og den blå innovasjonsklyngen InnovArena skape en slik felles utviklingsarena for fiskeri, havbruk, jord- og skognæring i Namdalen.

- Innovasjon på tvers av sektorer og næringer stiller andre krav til kunnskap, enn innovasjon innenfor én næring der samarbeidsaktørene kjenner og forstår hverandre bedre. Vi ønsker derfor å utvikle denne fellesarenaen sammen med næringsaktører, forsknings- og utviklingsmiljøer, universitets- og høyskolesektoren og det offentlige, sier prosjektleder Halvor Mortensen i Val FoU, kommer det frem i en pressemelding. 

Næringslivet har forventninger

Val FoU og innovasjonsklyngen InnovArena peker på at Namdal egner seg godt som pilotregion for blågrønt samarbeid, siden regionen har godt etablerte verdikjeder innenfor alle bionæringene. Og med forholdsvis korte avstander, kan aktørene enkelt samles rundt felles infrastruktur for uttesting og pilotering av blågrønne innovasjoner. Havbruksnæringen har forventinger.

- Dette er en etterlengtet arena for en næring som ønsker å utvikle seg, og helst i et raskt tempo. Her får vi en plass hvor vi kan teste idéer i praksis, dele kunnskap og utvikle kompetanse. Det kan gjøre veien kortere fra idé til handling. Hvis noen av oss har en idé innen utvikling av råvarer til fôr, kan vi teste, prøve og forske umiddelbart, sier produksjonssjef John Ove Sinkaberg i SinkabergHansen.

Bygger på etablert infrastruktur

Utviklingsarenaen ønsker å bygge videre på det etablerte samarbeidet mellom naturbruksskolene Mære landbruksskole og Val videregående skole, som til sammen besitter betydelig infrastruktur og fasiliteter for uttesting innenfor både skog-, jord- og havbruk.

- Som naturbruksskole med utdanninger rettet mot både grønn og blå sektor, er det naturlig for oss å ta en aktiv rolle i å utvikle det bioøkonomiske potensialet som finnes i primærnæringene, sier rektor Kjartan Åsebø ved Val videregående skole.

Han får full støtte fra utviklingsleder Tove Hatling Jystad ved Mære landbruksskole.

- Et godt eksempel på samhandling mellom blå og grønn sektor er å teste om slam fra oppdrett kan brukes som råstoff for produksjon av biokull. Materialet kan blant annet brukes for å øke karboninnholdet i jord og som jordforbedringsmiddel i landbruket. Slik blir restråstoff en ressurs, god sirkulærøkonomi i praksis, sier Jystad.

Det vi skal leve av i morgen

Styreleder Paul Ingvar Dekkerhus i den blå innovasjonsklyngen InnovArena er også tydelig på at framtidens bioøkonomi må bygge ned skillene mellom de blå og grønne verdikjedene.

- Når vi nå konkret jobber med å legge til rette for vekst i sjømatindustrien er grønne proteiner en absolutt forutsetning for å nå vekstambisjonene, samtidig som landbruksnæringen kan utnytte restråstoff fra havbruksnæring til både mer og ny bærekraftig produksjon. For å få til det, trengs en arena der de blå og grønne innovatørene møtes, sier Dekkerhus.

Trøndelag fylkeskommune applauderer initiativet, og støtter konseptutviklingen for den blågrønne utviklingsarenaen økonomisk.

- Bioøkonomi er fremtiden. Trøndelag har et stort potensial, og med dette prosjektet setter vi oss i førersetet for å utvikle det vi skal leve av i morgen, sier Terje Sørvik (Ap), leder av hovedutvalg for næring i Trøndelag fylkeskommune.