Teknologisk innovasjon i oppdrettsnæringen

Searis har jobbet med havbruksnæringen siden 2012 da de startet selskapet som daværende kybernetikk-studenter ved NTNU. På veien fram til i dag har selskapet vært innom alt fra industriell mikroalgeproduksjon til lakseoppdrett.

Tore Norheim, daglig leder i Searis forteller til Kyst.no at de mener nøkkelen til bedre fiskevelferd, mindre miljøpåvirkning og generelt bedre drift er å kombinere det beste datagrunnlaget med ekspertisen til fagfolk, støttet av maskinlæring og moderne teknologi.

- Alt dette binder vi sammen i vår programvare og plattform, for å gi klarhet i datakaoset. Vår teknologi tar seg av rutinearbeidet i innsamling og strukturering av data, slik at folk kan bruke tiden på å løse problemer og finne nye innovasjonsmuligheter.

Med plattformen deres Clarify vil de gjøre det enklere for alle å bruke data til å ta bedre beslutninger, legge til rette for kunnskapsdeling mellom fagfolk og senke terskelen for datadrevet innovasjon i havbruksnæringen.

Samarbeid og kunnskapsdeling mellom fagfolk

Etter flere år i næringen har selskapet sett at data bare gir en del av det store bildet. Det er fagfolk med innsikt, ekspertise og erfaring som kan gi mening til dataen og omdanne dette til kloke valg, problemløsning og forbedring.

- Vi tror det er et stort potensial i å få folk til å samarbeide rundt det beste datagrunnlaget - slik at røktere, veterinærer, biologer og ledelse kan dele sin kunnskap og i fellesskap komme frem til den beste løsningen.

Norheim sier man kan kalle det et slags sosialt kunnskapsnettverk hvor folk kan utveksle erfaring, innsikt, bekymringer og idéer, sett i sammenheng med dataen som gir «beviset».

- Dette gjør vi med funksjonalitet og brukervennlighet som vi alle kjenner igjen fra løsninger vi bruker utenfor jobb - gjennom kommentarer, diskusjon, bilder, filer eller på andre måter som gir innsamlet data den nødvendige konteksten.

Datadrevet innovasjon

Han forteller at plattformen deres lærer av både data og den menneskelige innsikten som deles, slik at de kan bruke moderne regnekraft, maskinlæring og databehandling til å kjenne igjen mønstre, se avvik, predikere, forutse gode operasjonsvinduer og så videre.

- På sikt tror vi dette kan gi avgjørende støtte til å avverge trusler tidligere enn hva som er mulig i dag. Det kan også bidra til å optimalisere oppdrettsprosessen basert på flere hensyn samtidig - som velferd, vekst og påvirkning på miljøet. Her kan datateknologi åpne opp helt nye muligheter enn det vi ser i dag, selvfølgelig sammen med fokus på biologi, operasjoner, behandlinger, etc.

Terskelen for å komme inn med nye løsninger som bruker data fra oppdrettsprosessen, mener han er alt for høy i dag og sier det hindrer innovasjon som kan komme alle til gode.

- Data er for vanskelig tilgjengelig for både mennesker og maskiner. 

Selskapet digitaliserer også flere oppgaver som i dag føres manuelt, for eksempel registrering av velferdsindikatorer, lus- og dødfisktelling.

De eksperimenterer også med å knytte inn bilder i disse registreringene slik at de på merdkanten og de på kontoret har så lik situasjonsforståelse som mulig og at man tidligere kan ta gode valg om de tiltak man må gjøre.

- Alt vi gjør handler i bunn og grunn om å kunne ta så gode valg som mulig, dokumentere effekten av det man gjør og legge til rette for kontinuerlig læring og forbedring, poengterer han.

Gode samarbeid i havbruksnæringen

Searis har et godt samarbeid med Eide Fjordbruk og Lingalaks når det gjelder sjøbasert oppdrett og samarbeid mellom folk på sjø og land.

Selskapet har også et mindre prosjekt med Marine Harvest Midt når det gjelder digitalisering av manuell føring og samling av data på settefiskanlegg.

- Vi har over flere år hatt et veldig godt samarbeid med Cflow om big data logging fra brønnbåter verden over. Her kommer det også til å skje mye spennende det kommende året. 

I tillegg har de samarbeidet med flere andre leverandører av software, sensorer og så videre. 

- Siden oppstarten har vi vært innom alt fra mikroalger, via kråkeboller og kamskjell, til sjarkflåten og ringnotfiske, fram til vårt fokus som nå er lakseoppdrett. 

Mange utviklingsprosjekter

- Hvilke teknologiske muligheter kan man gjøre på merdkanten som ikke har blitt gjort tidligere?

- Det er mange spennende utviklingsprosjekter på gang, men med «kybernetikk-brillene» på, realiseres den største gevinsten først når alle delsystemene kobles sammen og man kan styre og optimalisere prosessen i større grad enn man gjør i dag. Vi mener det er en slik helhetlig tilnærming som er nødvendig for å ta næringen videre i åpne merder, som vil være dominerende i mange år framover og som gir Norge noen fortrinn som oppdrettsnasjon. Å kunne regulere til det beste for folk, fisk, miljø og fortjeneste - det er et komplisert optimaliseringsproblem som ingen teknologi kan løse alene. Det krever bedre datagrunnlag, mer regnekraft og å beholde fagekspertene i «loopen». Her må også mange teknologileverandører samarbeide for å nå målet.

Utviklingen av Clarify er støttet av fra Innovasjon Norge og NCE Aquatech Cluster. Selskapet er nå elleve ansatte og satser på å ansette fem til frem mot sommeren.

- Vi ser etter både flinke programmerere og forretningsutviklere. Vi er i full utviklingsmodus sammen med våre partnere og vil begynne å ta ombord flere fremtidsrettede oppdrettere frem mot sommeren til neste år, sier han avslutningsvis.