Island: Produksjonen vokser, men tillatelsene står på stedet hvil

Da kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett var på Island i november i fjor, fortalte daværende leder av oppdretterforeningen (Landssamband Fiskeldisstöðva) Höskuldur Steinarsson at man forventet en produksjonsevekst i 2017 på laks i sjø på på 3-4000 tonn, fra 8000 tonn i 2016.

Etter dette er Steinarsson sluttet og Kristjan Th. Davidsson er kommet inn, men forventningen til produksjonsvekst ligger fast.

- Vi håper på et samlet eksportvolum av oppdrettet laks, røye og ørret på i nærheten av 20 000 tonn i 2017. Av dette vil laks utgjøre 11-12 000 tonn, forteller Davidsson som begynte i lederstillingen i mars i år.

For neste år forventer de en videre vekst på mellom 7 – 9 000 tonn. Det meste av dette vil være laks, men de forventer også noe vekst i produksjonen av røye. Produksjonene av røye skjer både på land og i sjø og var i 2017 på ca 4200 tonn, et volum som kun har vokst med noen hundre tonn de siste årene.

Det produseres også noe regnbueørret i sjø. For 2017 er det estimert til ca 2500 tonn, som er samme volum som i 2016.

Strategirapport bremser vekst

Næringen ønsker å vokse, men enn så lenge må det skje innenfor eksisterende lisenser.

- Dessverre har lisensutstedelsen nærmest stått på stedet hvil i det siste. Det ser ut til at offentlige instanser har ventet på utkommet av Strategiutvalgets arbeid, sier Davidsson.

Strategiutvalget han viser til ble nedsatt av fiskeriministeren for å se på den videre forvaltningen av lakseoppdrett på øyen.

- Det viktigste som har skjedd i 2017 så langt er fremleggingen av strategiutvalgets rapport. Der er det foreslått endringer i forutsetningene for å få tillatelser. Man ønsker å bruke en risikomodell som er utviklet av Havforskningsinstituttet på Island, for beregning av risiko for innslag av gener fra oppdrettslaks i de ville laksestammene. Dette er mye diskutert og vi har fortsatt til gode å se hva dette vil ha å si for utviklingen av merdbasert fiskeoppdrett, forteller Davidsson.

Lisenssystemet på Island baserer seg nå på tillatt årlig slaktevolum. Per august i år er det ifølge Strategiutvalgets rapport utstedt tillatelser for laks og regnbueørret på 29 500 tonn.

Les også: NTS med store opptrappingsplaner på Island

Det er ifølge den samme rapporten inne søknader for 45 900 tonn (tabell 1).

- Risikovurderingen gjort av Havforskningsinstituttet konkluderer med at det er trygt å øke til 71 000 tonn laks. Basert på disse forutsetningene kan en utstede ytterligere driftslisenser for inntil 41 500 tonn (tabell 2), heter det i strategiutvalgets rapport.

Rapporten som er godkjent av regjeringen er nå oversendt Alltinget for behandling i høst.

– Dersom man gjør grep som å bruke steril laks, sette ut fisk senere på året, bruke større laks eller legge noe av produksjonen i lukkete merdar, vil potensialet være større, har Davidsson tidligere uttalt til Intrafish.

Også smoltutbygging på vent

Tidligere har oppdretterforeningen uttalt en bekymring for smoltkapasiteten i et perspektiv hvor næringen skulle vokse betydelig. Heller ikke her har det skjedd nevneverdig det siste året.

- Det er nok mange investeringsbeslutninger som venter på utstedelse av lisenser. Før de kommersielle aktørene tar beslutninger i store investeringer, f.eks. i smoltanlegg, som helt klart er en flaskehals i utviklingen av oppdrettsnæringen på Island, så er det klart at de vil ha stabile rammebetingelser og lisenser på plass før det besluttes å investere. I dag har man investert i oppgradering av anlegg, i tillegg til at Arctic Seafarm har påbegynt bygging av et større smoltanlegg, sier Davidsson.

Norske aktører i 4 av 5 selskap

Per i dag er det fem aktører som driver med lakseproduksjon, fire av dem med hver sin norske samarbeidspartner og medeier.

Háafell er eneste rene islandskeide. Arnarlax er Salmar med på eiersiden med 22,9 %, Ice Fish Farm/Fiskeldi AUstfjarda har NTS/Midt Norsk inne med 62%, Arctic Sea Farm er eid 50 % av NRS, mens Laxar er eid 53,5 % av Måsøval.