Søkte om MTB på 2540 tonn - fikk bare 50

Salmobreed Salten søkte juni 2016 om én landbasert stamfisktillatelse for inntil 200 tonn MTB, samt tre sjøbaserte tillatelser på 780 tonn MTB (til sammen 2340 tonn MTB). Dette skulle gi en samlet årlig produksjon på 130 millioner rognkorn ved det nye toppmoderne anlegget til nær 400 millioner kroner som selskapet nå bygger i Salten.

Fiskeridirektoratets egen ekspertgruppe, Stamfiskutvalget, slo i vinter fast at SalmoBreed har både kompetanse, stamfisk med høy avlsverdi og et godt og gjennomtenkt avlskonsept bygd på dokumentert kunnskap. Disse faktorene er en forutsetning for å kunne få stamfiskkonsesjoner.

Men ettersom Fiskeridirektoratet bare gav tillatelse til Salmobreed å produsere 50 tonn på land, vil produksjonen av landbaserte lakseegg bli betydelig mindre enn planlagt om vedtaket blir stående.

Les også: 

• Benchmark fikk nok av lang saksbehandlingstid- ba Per Sandberg om hjelp
• – 15 måneder er ikke urimelig lang saksbehandlingstid

- En konsesjon på 50 tonn på land, er 4000 fisk på 12 kilo, som igjen betyr cirka 50 millioner rognkorn, som igjen er en tredjedel av det vi ønsker å levere.  Det er innlysende at vi må ha mer stamfisk å produsere rogn av enn hva de har gitt oss tillatelse til. Både for at anlegget skal utnytte det enorme potensialet det har, og for at næringen skal være sikret rognen den trenger for å nå den veksten både politikerne og vi ønsker oss, sier Johannessen til kyst.no.

Salmobreed har planlagt investeringer i hundremillionersklassen i og rundt det toppmoderne og landanlegget i Salten. Byggingen har allerede startet med lokale entreprenører.

- Dette anlegget skal levere rogn med høy biosikkerhet og kvalitet, som vil hjelpe næringen med å unngå mange av problemene i smoltanlegg og oppdrettsanlegg i dag.

- Nord-Norge trenger dessuten gode prosjekter som skaper verdier, ringvirkninger og arbeidsplasser. Dette er et pionerprosjekt som bør støttes. Vi håper og tror at departementet er enige i det. Vi vet at de ønsker ambisiøse prosjekter som vårt, sier Johannessen.

Gjorde som de fikk beskjed om

Han forklarer at de i forkant av innsendingen av søknaden til Fiskeridirektoratet, hadde et konstruktivt møte med fiskeriminister Per Sandberg  hvor de ba om råd rundt hvilke tillatelser de burde søke.

- Møtet hadde vi i mars 2016. Dette var i tiden da de vederlagsfrie landbaserte matfiskkonsesjonene var på vei, og vi lurte derfor på om vi skulle søke om alle konsesjonene på land og som matfiskkonsesjoner.

Ettersom regelverket rundt de landbaserte tillatelsene var nytt, ble dette tungen på vektskålen for at selskapet valgte å ikke søke.

- Statsråden og departementet var informerte, engasjerte og positive til prosjektet. De var klare på hvor viktig prosjekter som vårt er for utviklingen i bransjen. Etter møtet opplevde vi det som best å søke ordinære stamfiskkonsesjoner og heller spesifisere at deler av produksjonen skulle skje på land, så det gjorde vi. At vi bare fikk tillatelse på 50 tonn på land er derfor uforståelig for oss.

- Sammenligner man med matfiskproduksjon er dette absurd, da man lett får landbaserte matfisktillatelser på 5000 tonn fisk. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal være en slik begrensing og ulikhet i direktoratets vurdering om tildeling når det kommer til stamfiskproduksjon, sier Johannessen.

 Vil levere rogn hele året

Johannessen påpeker at de ønsker å produsere stamfisken på land, slik at de kan levere rogn hele året, på samme måte som det gjøres hos søsterselskapet Stofnfiskur på Island.

- Dette ønsker også kunden i rognmarkedet som i løpet av de siste årene har gjort store investeringer i RAS-anlegg, hvor det forutsettes innlegg av rogn gjennom hele året, også i perioden mai til oktober utenfor den naturlige gytesesongen.

- Ved å produsere på land får man også bedre kontroll med biologien og bedre kontroll på vannmiljøet, så man kan unngå sykdom på fisken. Den siste tiden har vi sett flere tilfeller av ILA ved stamfiskanlegg i Norge, og det er eksempel på noe vi vil unngå ved å ha produksjonen på land, sier han.

Han opplever at kunder både i Norge og i utlandet, etterspør rogn fra stamfisk som har gått i ILA-frie segment.

- I tillegg forlanger de screening for diverse agens for å sikre seg sykdomsfri rogn. Det er kun gjennom produksjon i et landbasert anlegg som vårt i Salten, at vi kan tilfredsstille kundenes krav i et langsiktig perspektiv, sier Johannessen.

Eier ingen konsesjoner

Johannesen viser til at de som avl- og genetikkselskap trenger å produsere mye rogn, også for å utvikle seg for fremtiden.

- Modellen til SalmoBreed Salten er at de skal produsere rogn både fra laks som går hele livssyklusen på land og fra stamfisk som landsettes når den er 4 til 6 kilo.  All erfaring tilsier at man må ha stamfiskkonsesjoner i flere regioner for å sikre leveringssikkerheten på stamfisk av høy biologisk standard.

- Å drive lakseproduksjon i sjø er noe annet enn å lage rogn, men også her har vi kompetente samarbeidspartnere som kan drifte disse med vår bistand på stamfisk og avl.  Det er derfor mange gode grunner for at vi skulle hatt de konsesjonene i sjø, mener han, og påpeker at det er uavhengige havbruksselskaper som per i dag eier konsesjonene de opererer på.

Fra før har altså Salmobreed ingen egne stamfiskkonsesjoner, mens f.eks. konkurrenten Aquagen har seks.

- Nå søker vi for første gang våre egne konsesjoner. Som et avlsselskap bestemmer vi genetikken og rognproduksjonen, men har begrenset mulighet til å påvirke driften av oppdrett i sjø. Egne konsesjoner vil medføre at vi kan selv stille krav til driften av avlsprogrammet i sjø og derav produsere enda bedre rogn for næringen.

- Kommer i gang med produksjon

På tross av at de bare fikk tildelt tillatelse til 50 tonn, blir det mer fisk enn det i anlegget som skal starte opp produksjonen høsten 2018.

- Heldigvis har Salten Stamfisk, som er vår partner i Salmobreed Salten, to stamfiskkonsesjoner med en samlet tillatelse til å produsere 200 tonn stamfisk på land. Det er nok til å starte en prøveproduksjon neste høst, men det langt fra det nivået som vi planla.

Les også: Per Sandberg beklager lang saksbehandling

Johannesen synes det er viktig å understreke at de kommer i gang med konsesjonen de har fått.

- Vi skal greie å få en drift i balanse med dette. Men det innebærer også likevel at det blir mindre rogn til næringen og svakere utvikling av en viktig stamme. Men vi kommer til å gjøre jobben vår og utvikle oss videre, uansett.

- Full produksjon satser vi på fra 2019. Vi er optimister for laksenæringen og tror på vekst. For å få til veksten må vi ha mer stamfisk understreker han.

Påklager vedtak

Men prøveproduksjonen med en MTB 250 tonn, er også langt fra tilfredsstillende fra selskapets side. De vil nå klage inn vedtaket, og det blir da opp til Nærings- og Fiskeridepartementet og statsråd Per Sandberg om avgjørelsen fra direktoratet blir stående.

- Vi er ikke fornøyd med de 50 tonnene på land, så vi vil klage på dette, da det ønskes mer MTB for produksjon av rogn fra laks som har gått hele syklusen på land.  Vi vil også klage på vedtaket rundt avslag på konsesjonene i sjø. Som sagt, så tror vi at departementet har et langt mer helhetlig bilde av behovet for ambisiøse anlegg som vårt , og ikke minst for store investeringer som den vi står klare til å ta, slår han fast.

Han er klar på at det må legges til rette for at aktørene som har avlsprogrammer og stamfiskprogram samt er villige til å ta risikoen med et landanlegg, faktisk får konsesjonene de trenger.

- Det fokuseres mye på risiko i sjø, men det er definitivt stor risiko på land også. Det er pionerarbeid, dette. Det er ny teknologi og nye metoder. Det er et stort anlegg som skal i drift, som i seg selv er komplisert. Kostnadene er høye. Ting kan skje, fisken kan dø. Da tar vi en enorm risiko. Det er også en del av bakgrunnen for at vi trenger konsesjoner i sjø, for å spre den risikoen og ha løsninger om noe skulle gå galt, konkluderer han.