Eksporten stabiliserer seg på et lavere nivå 

Johan Kvalheim tiltrådte som sjømatutsending til Japan og Korea 1. desember 2020, og skal ha stillingen frem til sommeren 2026. 

- Totalt får jeg fem og et halvt år i en av næringens mest spennende jobber, sier Kvalheim til Kyst.no. 

Laksen driver verdiøkningen 

Japan er pr. oktober det 12. største sjømatmarkedet i verden, der Sør-Korea følger like bak på en 14. plass, ifølge Kvalheim.

- Den totale sjømateksporten til Sør Korea til og med oktober var på 54.710 tonn, ned fire prosent sammenlignet med samme periode i 2022 og 3,8 milliarder kroner, som er en økning på seks prosent sett mot fjoråret. Den totale eksporten til Japan var til og med oktober 86.392 tonn, som er en økning på syv prosent til en verdi av 4,2 milliarder kroner, som er en økning på 17 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.  

- Det er laksen som driver verdiøkningen i begge markeder, der laks utgjør 55 prosent av verdieksporten til Japan og 78 prosent til Sør-Korea. 

Dersom man ser på den totale lakseeksporten til Asia har det vært et skifte fra i fjor, da Japan var nr. 1, Sør-Korea nr.2 og Kina nr. 3. 

- Til og med oktober målt i rundvekt (WFE) er Kina nr. 1 med 39.380 tonn (+64% fra samme periode 2022), Sør-Korea nr. 2 27.275 tonn (-9%) og Japan nr. 3 med 26.640 tonn (-19%). 

Usikkerhet

Både Korea og Japan gikk inn i 2022 med god vekst, men invasjonen i Ukraina og stenging av flygninger gjennom russisk luftrom påpeker han gjorde transporten av fersk laks både lengre og dyrere. 

- Det tok noen uker før eksporten var tilbake til den nye normalen, men på et høyere prisnivå. Da forslaget om innføring av en ny lakseskatt ble annonsert 28. september 2022 førte det til at de japanske innkjøperne ikke fikk tilbud på langsiktige kontrakter fra de norske lakseeksportørene, ingen visste hva prisen på laksen skulle bli og ingen turte å gi kontraktspriser. Dermed gikk japanerne inn i 2023 uten den vanlige forutsigbarheten som de alltid har hatt på norsk laks, sier Kvalheim. 

Han påpeker at usikkerheten knyttet til de langsiktige prisene, et kraftig prishopp fra 2022-kontraktspriser til priser i spotmarkedet, kombinert med en svekket japansk yen, var utfordrende for den japanske verdikjeden og den japanske forbrukeren. 

- Japan og Sør-Korea hadde en lik negativ utvikling etter invasjonen i Ukraina, men forslaget om lakseskatten medførte at Japan utviklet seg mer negativt enn Sør-Korea. Sør-Korea var allerede i spotmarked og var bedre rigget for fluktuerende prisvariasjoner, opplyser han. 

- Hva kan vi forvente oss fremover i de to markedene? 

Kvalheim tror konsumet av norsk laks har stabilisert seg på et lavere volum nivå enn tidligere grunnet høyere laksepriser og økonomiske utfordringer i begge markeder. 

- Økonomien i både Korea og Japan påvirker naturlig nok privatøkonomien i begge markeder akkurat som i Norge, legger han til. 

Arrangerte «pop-up» i Korea

Kvalheim sier at de har som mål å øke frekvensen og opprettholde den meget sterke kjennskapen til norsk laks i Korea. 

- Gjennom hele året er Sjømatrådet tilstede med materiell og aktiviteter i butikker og media, men hovedtyngden av investeringene kommer gjennom en stor integrert kampanje på våren og en på høsten. Vårt slagord som vi bruker i Korea er «Norwegian salmon is always right» nettopp for å vise at den norske laksen passer til alle anledninger.

Høsten 2023 kjørte Sjømatrådet nok en gang en stor kampanje på norsk laks, der de hadde kampanjer i sosiale medier, i supermarkeder og i e-handel, i tillegg til pressereiser til Norge. 

- Som den store finalen hadde vi et stort Norwegian Seafood pop-up event der vi inviterte inn media, influensere, importører og distributører av norsk sjømat i Korea til en fantastisk reise gjennom norsk sjømatnæring gjennom laksen og makrellens historie fra hav til tallerken i Korea. Gjennom en fôringsstasjon fikk de sett hvordan laksen fôres i Norge og gjennom VR-briller fikk de se hele laksens liv. 

Økt interesse for norsk sjømat

Kvalheim sier det har i sommer/høst vært mye usikkerhet knyttet til utslippene av renset spillvann fra Fukushima og spesielt var koreanerne bekymret for hvilken effekt utslippene ville ha på omsetningen av sjømat. 

- Med referanse til ulykken i 2011 da salget av sjømat falt 30 prosent, var de redd for tilsvarende nedgang da utslippene begynte. Og meningsmålinger viste at koreanske forbrukere ville redusere konsumet av sjømat. Interessen for opprinnelsesmerking og historien om norsk sjømat økte og flere aktører ønsket mer synlighet for norsk sjømat i butikkhyllene. Men på tross av store bekymringer rapporterer koreanske myndigheter at sjømatkonsumet i Korea ikke er påvirket av utslippene, sier han, og legger til: 

- I Japan medførte utslippene at Kina stoppet all import av japansk sjømat, med det resultat at japanske kamskjell som tidligere gikk til Kina for prosessering før videre eksport til USA, nå måtte finne andre markeder for prosessering før eksport til USA. I tillegg ga japanske myndigheter økonomisk støtte til japanske fiskerinæring for å finne nye markeder for den japanske sjømaten. Av de mange japanske sjømatselskapene som eksporterer er kun litt over 100 av dem godkjent for eksport til EU, forteller Kvalheim avslutningsvis.