Ønsker frihandelsavtale med Japan
En frihandelsavtale for norsk sjømat i Japan ville alene utgjøre over 200 millioner kroner i årlige tollbesparelser. Sjømatrådet mener det er svært positivt at myndighetene nå åpner for samtaler om frihandelsavtale med Japan.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Forrige uke tok Norges sjømatråd og Den norske ambassaden i Japan imot en fiskeridelegasjon i Tokyo med fiskeriminister Per Sandberg i spissen. I tillegg til å oppleve dette kvalitetsbevisste og viktige sjømatmarkedet på nært hold gjennom besøk på fiskemarked og makrellfabrikk, møtte Sandberg den japanske fiskeri- og jordbruksministeren til bilaterale samtaler, der blant annet frihandelsavtale ble diskutert.
- Japan er hovedmarkedet for norsk sjømat i Asia og er et strategisk viktig marked for sjømat. Historisk sett har vi en lang og unik posisjon her, både på makrell og laks, men vi ser flere utfordringer og bekymringsverdige utviklinger i Japan som bør tas tak i umiddelbart, forteller Sjømatrådets fiskeriutsending i Japan, Gunvar Lenhard Wie i en pressemelding.
Wie refererer til faktorer som negativ konsumutvikling, japansk økonomi og prisfaktorer som noen av problemstillingene sjømateksporten står ovenfor i Japan. Sjømatrådet jobber tett sammen med næringsaktører for å møte disse utfordringene, men Wie legger ikke skjul på at det han ønsker seg mest er en frihandelsavtale mellom de to landene.
- En slik avtale vil ikke bare spare næringa opp mot 1 milliard i toll over en femårsperiode, basert på dagens eksport, men vil også bygge videre på et unik og strategisk viktig bånd mellom Norge og Japan, sier Wie, som også mener en slik avtale vil være positivt for foredlingsindustrien i Norge.
Dagens tollsatser for sjømat i Japan følger MFN-tollsatser. Denne ligger på 7 prosent for hel fryst makrell, og 10 prosent på fryst makrellfillet. Laks og ørret har tollsatser på 3,5 prosent.
Norges største konkurrent på laksemarkedet, Chile, har en frihandelsavtale med Japan som blant annet gir konkurransefortrinn på fryste filletprodukter av laks og ørret. EU er i disse dager også i sluttfasen av forhandlinger om en frihandelsavtale med Japan.
- En frihandelsavtale mellom EU og Japan kan føre til at det blir mindre norsk kvalitetsfisk på det japanske markedet, det tror jeg ikke er i japanske forbrukeres interesse. Vi trenger tettere dialog med Japan, og dette besøket har vært viktig for vårt videre samarbeid, sa fiskeriminister Per Sandberg etter møtet med sin japanske kollega.
Kraftig verdivekst gir utfordringer på sikt
Sjømat er den desidert viktigste eksportvaren fra Norge til Japan og sto for hele 43 prosent av all eksport fra Norge til Japan in 2016, opp fra 33 prosent i 2015.
I 2016 eksporterte Norge sjømat til Japan for 4,4 milliarder kroner, en økning på hele 36 prosent mot året før. Hittil i år har verdien økt med ytterligere 5 prosent mot fjoråret. Allikevel ser Wie noen mørke skyer i horisonten, og mener man må ta grep nå for å takle utfordringene.
- Verdiveksten skyldes i hovedsak prisøkninger, noe som kan bli utfordrende i det lange løp i Japan. Markedet her er spesielt komplisert og det er mye konkurranse både fra andre arter og produsenter. Vi har en god posisjon her, men konkurrentene står i kø, så det er nå det er viktig å ikke sove i timen, sier Wie.
Sjømatrådet holder for tiden på med å ferdigstille sin sjømatstudie for Japan, der det er gjort et dypdykk i japansk sjømatkonsum. Selv om studien ikke er ferdigstilt før til høsten har Wie allerede bitt seg tak i ett aspekt fra studien.
- Vi ser blant annet en bekymringsfull trend der laks velges bort til fordel for tunfisk, fordi prisene har blitt tilnærmet den samme, sier Wie.
Så langt i 2017 er volumet av norsk lakseeksport til Japan redusert med en prosent mot 2016, eksport av ørret er ned 36 %.
Et lite stykke Norge i Japan
Under besøket fra den norske delegasjonen, har Wie ønsket å formidle hvordan norsk sjømat har blitt en viktig del av japansk matkultur. Wie forteller at noe av det han ønsket å sette fokus på, er Norges unike posisjon i makrellmarkedet i Japan.
I havnebyen Choshi, om lag 12 mil øst for Tokyo, er denne posisjonen tydeligere enn noe annet sted.
- Choshi er den største makrellandingshavnen i Japan og i denne byen alene estimeres det at det arbeider over 1000 mennesker utelukkende med norsk makrell. Ett av selskapene delegasjonen besøkte, Kojirushi, spesialiserer seg på et premiumprodukt av lettsaltet makrell og kjøper opp omlag 50 prosent av all norsk makrell over 600 gram fra de japanske handelshusene, forklarer Wie, som også påpeker at markedet etterspør enda mer stor makrell fra Norge enn det som leveres i dag.
Makrelleksport til Japan har foregått siden tidlig på 80-tallet og mange av de lokale innkjøperne har tette bånd til Norge og sine norske forretningskontakter.
- Nærmere 130,000 tonn norsk makrell finner veien til det japanske markedet hvert år. Hele 95 prosent av importert makrell i Japan er norsk, og med ustabile japanske makrellfangster er dette en posisjon det er viktig og ivareta, mener Wie.
