Fire råd fra Mattilsynet for å bedre havbruksnæringen
Juleintervju: Elisabeth Wilmann i Mattilsynet peker på fire tiltak for å bedre havbruksnæringen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Matilsynets direktør for avdeling fisk og sjømat Elisabeth Wilmann sier til Kyst.no at den viktigste saken for de i året som har gått, relatert til oppdrett er den høye dødeligheten som følge av sykdomsutbrudd og lusebehandlingen.
Hun mener lakselus, PD og ILA har vært og kommer fortsatt til å være de største utfordringene for havbruksnæringen, og sier oppdretterne får utfordringer med å holde seg under lusegrensen og samtidig ivareta fiskevelferden.
- Dette er sannsynligvis også årsaken til at veksten har uteblitt. En annen stor utfordring er å holde PD unna Nord-Norge. Her har vi samarbeidet tett med næringen, sier Wilmann.
- Egen rensefiskkampanje
Det er særlig fire områder Wilmann mener havbruksnæringen bør forbedre.
- Nummer en er gode forebyggende tiltak for å unngå mye lus og påfølgende behandling med ikke medikamentelle metoder, og er kanskje det viktigste. Nummer to er å få på plass gode smittehygieniske tiltak for å hindre sykdomssmitte.
Hun påpeker at Mattilsynet er særlig opptatt av å unngå mye transport mellom anlegg og ut og inn av områder med sykdomsutfordringer.
- Videre ser vi at praksis for opptak og håndtering av dødfisk ikke alltid er tilfredsstillende, og dette kan medføre fare for spredning av sykdom.
Les også: - Bekymret for smittespredning fra fartøy som håndterer dødfisk
Det tredje punktet Wilmann peker på er velferden som må bedres gjennom å unngå behandling med metoder som ikke er skikkelig utprøvd eller behandling av fisk som er syk.
- Det fjerde punktet er forholdene for rensefisken. Dødeligheten er opp mot 100 prosent og årsakene er ikke dokumentert. Mattilsynet er bekymret for velferden til rensefisken og er derfor i gang med en egen rensefiskkampanje. Vi har store forventninger til oppdretterne tar tak i problemene.
- For ofte skader på fisken
Hensynet til fisken mener Wilmann må være førsteprioritet, både ved utprøving av nye metoder og ved enhver behandling av fisken.
Selv om det er og har vært strenge krav til utprøving, dokumentasjon, bruk av ny teknologi og nye metoder mener Wilmann de dessverre altfor ofte ser skader på fisken.
- Lusen er krevende å bekjempe og fisken utsettes ofte for hardhendt behandling som fører til stress, skader og mye fisk dør i behandlingen. Stresset og skadet fisk er ofte svekket og dermed også mer mottagelig for sykdom.
- Derfor må metodene bygge på god og kunnskapsbasert dokumentasjon og ikke kommersialiseres før metoden er vist forsvarlig. Det må også være legitimt å stanse utviklingsløpet om nødvendig, legger hun til.
- Må slutte å bruke dem
Wilmann mener det bør lages standarder for hvordan behandling med de ulike metodene skal gjennomføres, kriterier for når metoden ikke skal brukes og når behandling skal avsluttes.
- Viser det seg at etablerte metoder ikke er egnet, må man slutte å bruke dem, fastslår hun.
Wilmann spør hvordan skal man klare å redusere ILA-tilfellene neste år?, og påpeker at ILA-tilfellene har spredt seg mer utover enn før, og mener dette er er bekymringsfullt.
- Mattilsynet følger ekstra nøye med på ILA-utviklingen og får god hjelp av Veterinærinstituttet som følger med på slektsskapsanalysene for å se om de ulike utbruddene har noen sammenheng.
- Vi handterer også hvert eneste ILA utbrudd gjennom kontrollområder med strenge krav til smittehåndtering, forbud mot transport av fisk til utsett og strenge krav til annen transport, sier hun til Kyst.no.
- Vil bidra til å redusere risikoen
Når det gjelder havbruksnæringens omdømme tror Wilmann man har mye å hente på samarbeid om sykdomsforebyggende arbeid.
- Statistikken viser at gjennomsnittlig dødelighet i sjøvannsfasen ligger på et nivå som ikke er bærekraftig i det lange løp. Mye av dette skyldes sykdom og følgeskader av lusebehandling.
Fisk- og sjømatdirektøren mener det er derfor et stort potensial for forbedret produksjonen og bærekraftig vekst gjennom forebyggende arbeidet.
- Riktig fôr, god røkting, tilfredsstillende dødfiskhåndtering og et godt levemiljø gjør fisken mer robust håndtere smitte og lus.
Samtidig mener hun en bedre smittehygienisk organisering med etablering av godt adskilte koordinerte brakkleggingsområder og mindre flytting av sjøsatt fisk vil bidra til å redusere risikoen for å bli eksponert for smittsomme sykdommer.
- Suksessfaktoren for en bærekraftig næring er vilje og holdning til å ta vare på fisken, og at man tar konsekvensen av dette og har gode rutiner og samarbeider tett med andre oppdrettere.
Til neste år tror Wilmann næringen vil stå ovenfor mange av de samme utfordringene.
- Statusen i produksjonsområdene med mulighet for nedtrekk av MTB i røde produksjonsområder vil selvsagt påvirke næringsaktørene i de aktuelle områdene.
- Lus er ikke bare et problem for vill laksefisk
På spørsmål om påstanden om at man tar for mye hensyn til villaksen når det kommer til lusebekjempelse, der enkelte påpeker at fryktelig mange oppdrettslaks må «lide» for at langt færre villaks ikke skal det, svarer Wilmann at oppdrettsfisk er et produksjonsdyr og det er helt naturlig at det stilles krav til hvor mye man tillater at denne produksjonen kan påvirke vill laksefisk.
- Dersom næringen skal vokse må den få kontroll med lusa gjennom samarbeid og forebygging og ikke gjennom gjentatte behandlinger med svekket fiskevelferd.
Wilmann mener det er viktig å huske at lus ikke bare er et problem for vill laksefisk. God kontroll på lakselus mener hun også er nødvendig for å sikre gode vekstforhold for oppdrettsfisken.
- Frislepp av lovlige grenser for lakselus er ikke noe alternativ. Hvis alle oppdretterne har stor ulovlig smittespredning av lakselus fra anleggene sine, kan det føre til en biologisk kollaps med massedød hos både oppdrettsfisk og villfisk. Oppdretterne må finne løsninger som både hindrer ulovlig smittespredning og gir god fiskevelferd, påpeker fisk- og sjømatdirektøren avslutningsvis.