- Det har gjort oss sterkere og mer komplett
Juleintervju: Sjømatbedriftene har besøkt 100 bedrifter i år, og Kjetil Hestad sier samarbeidet med Kystrederiene har styrket dem og gjort dem mer komplett.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Sjømatbedriftene har i 2018 vært på reise og besøkt over 100 bedrifter fra de helt store til de veldig små.
Kjetil Hestad fagsjef marked- og utvikling i Sjømatbedriftene sier at det aller viktigste for dem i året som har gått har vært å besøke deres medlemsbedrifter og andre sjømatbedrifter.
- Medlemmene er vår viktigste ressurs og vi er opptatt av at vår sentrale rolle er å jobbe med spørsmål som opptar de.
Hestad mener det er viktig å få tilbakemeldinger både på hvordan de opplever den jobben de gjør, og ikke minst om de har problemstillinger som kan tas med Sjømatbedriftene som de kan jobbe videre med.
- Vi håper jo at mange selskap ser at vi står på og jobber for næringen. Vi er opptatt av at det må være et mangfold av aktører i havbruksnæringen, og vi kjemper for at i skal ha levende bygder og lokalsamfunn, sier Hestad.
Sterkt i mot beskatning
Fagsjefen påpeker det var en merkedag da Sjømatbedriftene gikk i allianse med Kystrederiene.
- Dette gjør begge våre organisasjoner sterkere og mer komplett, forteller han.
Hestad sier videre at i 2018 har saken rundt reglene for levering av «prod» fisk vært en sak som har opptatt dem mye.
I tillegg peker han på har Regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere skatt på havbruk.
- Dette er noe vi er sterkt imot og mener den ordningen som man har i dag gjennom havbruksfondet er tilstrekkelig, sammen med de andre sjømatorganisasjonene er dette noe vi har sterkt fokus på. I tillegg til dette så har vi den siste tiden brukt mye tid på regjeringens forslag om å øke flypassasjeravgiften på de lange flyrutene med 200,- pr passasjer. Dette mener vi indirekte rammer eksporten av sjømat til land som er viktig for Norge, opplyser Hestad.
Les også: Kjetil Hestad ny fagsjef i Sjømatbedriftene
- Hva opplever du som de største utfordringene i havbruksnæringen i år? Og hva tenker du blir de største neste år?
- Det er ingen tvil om at areal i tillegg til bærekraft også i 2018 har vært et spørsmål som har vært og er utfordrende for havbruksnæringen. Jeg mener også at forvaltningen av havbruksnæringen har store mangler og burde vært forenklet. Jeg tror at også 2019 kommer til å bli preget av dette.
- Havbruksfondet er viktig
Positive ting som skjedde i 2018 mener han er at kommunene i 2018 fikk utbetalinger fra havbruksfondet.
- Det er viktig og vil bidra som et incentiv for kommunene til fortsatt å legge til rette for havbruksnæringen.
- Hva bør næringen gjøre enda mer av for å bedre ryktet/omdømmet sitt?
- Jeg tror det går rett vei, og målinger viser at næringens omdømme går oppover, men her må alle gjøre sitt beste for å opprettholde og forsterke dette. Det er viktig at vi som organisasjon jobber kontinuerlig med dette på vegne av næringen, men også de enkelte bedriftene må gjøre en jobb i sine lokalsamfunn.
- Sterkt fragmentert
Hestad synes oppdretterne gjør en god jobb, og mener det skjer utrolig mye positivt i næringen.
- Jeg tenker at fokus på fiskevelferd og fiskehelse må ha et sterkt fokus også i 2019. Som jeg har vært inne på så mener jeg virkelig at forvaltningen av denne næringen er sterkt fragmentert, og det er veldig uheldig for oppdrettsselskapene. Jeg håper regjeringen vil ta tak i dette i 2019 å gjøre noe med det.
Sjømatbedriftene ønsker ikke at det skal komme en særskatt på havbruk, og Hestad sier at dette kommer de til å ha høyt fokus på.
- Vi jobber med å forklare myndighetene at dette er feil vei å gå. Viktigheten av å sørge for at de norske foredlingsbedriftene vi har i mange små kommuner langs kysten blir opprettholdt. Dette er viktige arbeidsplasser i kommuner som kanskje ikke har så mange andre muligheter til å generere arbeidsplasser.
Navneendringen fra NSL til Sjømatbedriftene mener Hestad har gått greit.
- Vi har nå fått et navn på vår organisasjon som vi synes passer veldig bra, og tilbakemeldingene tyder på at både medlemmer og andre synes det samme. Det tar selvsagt en tid før folk venner seg til det nye navnet, og det hender faktisk at jeg også glemmer meg og sier NSL, sier Hestad.
- Dersom du skulle fått et juleønske innvilget overfor havbruksnæringen, hva ville det vært?
- Jeg tenker at jeg burde fått tre ønsker slik juleklassikeren tre nøtter til Askepott legger opp til, sier Hestad med et smil og lister opp tre punkter:
- En mer helthetlig forvaltning av havbruksnæringen
- At ikke næringen blir pålagt en særskatt
- Innføring av rullerende MTB
