- Større bredde i hvilken teknologi som benyttes
Juleintervju: Liv Holmefjord sier antallet søknader om utviklingstillatelser som kom inn var en overraskelse. Hun tror selv de som får avslag vil kunne ha elementer i seg som vil være viktige i utviklingen av næringen framover.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Fiskeridirektør Liv Holmefjord forteller at allerede til neste år vil man begynne å se større bredde i hvilken teknologi som benyttes i havbruksnæringen.
- Landbasert oppdrett med ulike størrelser fisk og oppstart for flere av de som har fått utviklingstillatelser kan være noen stikkord, sier Holmefjord til Kyst.no.
- Stimulere til teknologisk utvikling
Fiskeridirektøren sier at ingen kunne forestille seg at det skulle komme inn så mange søknader om utviklingstillatelser som det gjorde.
- Ordningen var med andre ord populær, og det har vært mange synspunkt både på innretning av den, og vår behandling av de ulike prosjektene. Jeg antar at ordningen vil bli grundig evaluert, men det er viktig å ha med seg hva som er formålet, nemlig å stimulere til teknologisk utvikling for å løse miljøutfordringer.
Holmefjord påpeker at direktoratet har brukt mye ressurser på behandling av søknadene.
- Vår jobb har vært å vurdere søknadene opp mot de retningslinjene som er. Muligheten for å søke på utviklingstillatelser har ført til stor kreativitet, og det er heller ikke slik at det kun er de som har fått ja som har bidratt til ny kunnskap. Også de som av ulike grunner ikke oppfyller kriteriene vil kunne ha elementer i seg som vil være viktige i utviklingen av næringen framover, legger hun til.
- Vekst i produksjonsområdene
Holmefjord sier at Fiskeridirektoratet har mange ulike oppgaver både i tildelings- og driftsfasen, og sier det aller viktigste for dem er å gjøre disse på en god måte.
- Dersom jeg skal trekke fram noe som har vært spesielt i 2018, så må det være første runde med vekst i de produksjonsområdene hvor det var aktuelt. Inkludert å gjennomføre auksjon av produksjonskapasitet i nært samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, sier hun.
Ingen oppdrettere har meldt fra
Så langt i år er det rapportert 144 000 rømte laks. Gjennomsnittet for de ti foregående årene er 184 000 per år, dog med en nedadgående trend på ca 13 000 færre per år (lineær regresjon). Kyst.no spør fiskeridirektøren om dette er for dårlig, og om hun synes det går for tregt?
- Både næring og forvaltning har en nullvisjon for rømming. Samtidig må vi være realistiske, det vil si at rømming nok fremdeles vil kunne skje til tross for innsatsen som blir lagt i å forebygge. Vi mener at det har vært en positiv utvikling, og generelt får vi raskt melding når fisk rømmer, og oppdretterne gjennomfører gjenfangst, overvåkning og uttak etter pålegg fra oss. På den måten reduseres risikoen for genetiske interaksjoner, sier hun.
Les også:
Det direktoratet imidlertid er svært lite fornøyd med er at det har vært flere hendelser i 2018 der det åpenbart har rømt fisk, men hvor ingen oppdrettere har meldt fra.
- Sist i Trøndelag nå i høst. Dette er svært kritikkverdig. Det er ille dersom noen vet at fisk har rømt og ikke melder fra, men det er også svært alvorlig dersom det har rømt fisk uten av oppdretter merker det. Da har ikke vedkommende god nok kontroll, fastslår Holmefjord.
Les også: Tre rømmingshendingar i region Vest
Mindre miljøpåvirkning
De største utfordringene i havbruksnæringen mener fiskeridirektøren er at selskapene skal drive virksomheten på en måte som ikke medfører større miljøpåvirkning enn det som samfunnet aksepterer.
- Mer spesifikt så har det for inneværende år vært å håndtere lus, der det å forebygge og behandle laksen slik at både velferd og ytre miljø blir ivaretatt. Jeg tror nok dette vil være en av de største utfordringene også neste år, forteller hun.
- Hva bør næringen gjøre enda mer av for å bedre ryktet/omdømmet sitt?
- Noen ganger har enkeltaktører ikke vist tilstrekkelig forståelse for at de driver sin aktivitet i vår felles kystsone. At kystsonen tilhører oss alle gir «folk flest» grunn til å ha oppfatninger om hvordan den skal brukes.
Hun mener det derfor er viktig at næringen er åpen og tydelig både om det som går bra og det som går mindre bra.
- Og så må de selvfølgelig fortsette arbeidet med å utvikle driften slik at påvirkningen på omkringliggende miljø er innenfor det som er akseptabelt, sier fiskeridirektøren.
Oppfølging av regelverk
Fiskeridirektoratet vil i 2019 fortsatt ha fokus på implementering av det nye systemet for regulering av produksjonskapasitet, og Holmefjord sier det vil være en hovedoppgave for dem også i 2019.
- Forebygging og håndtering av effekter av rømming og etterlevelse av biomasseregelverket er prioriterte områder i tilsynsarbeidet. I tillegg vil oppfølging av regelverket knyttet til å redusere miljøeffekter av lusemidler være en viktig oppgave for oss, legger hun til.