- Vil bedre både fiskehelse, velferd og effekt av rensefisk
Veterinær Karoline Skaar Amthor ønsker å få optilmalisert bruken av rensefisk i laksemerdene, og mener koordinering og kommunikasjon er noen av nøkkelfaktorene. – Vi må vise at vi bryr oss om rensefisken, sier hun.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Amthor ble for seks måneder siden ansatt som fiskehelseansvarlig veterinær i Norse Aqua, og ser daglig hvor utfordringene ligger innen håndtering av rensefisk.
- Næringen har fått på plass «basic`en» med at fisken skal fôres, trenger skjul og må være frisk ved utsett, men selv her er det store variasjoner i hvordan oppdretterne gjør det, sier hun til kyst.no.
Ulik praktisering
Når det gjelder skjul forteller veterinæren at de i selskapet har retningslinjer for mengde skjul på antall fisk. Innen fôring viser hun til at anbefalingene er at det skal fôres 2 % av biomassen.
- Spesielt rognkjeksen kan være rivaliserende og territoriale, så da må en gjerne legge opp fôringen etter dette, påpeker hun.
- Prinsippet med fôring er at vi må legge til rette for at flest mulig rognkjeks får tilgang på mat. Har man kun ett utfôringspunkt, og kanskje svært begrenset utfôringsperiode risikerer man at kun den mest dominante fisken får mat. Da er det mange som sulter, blir svake og i verste fall dør. Et alternativ er å spre fôret over et større område i nærheten av skjulet, ha flere utløp og/eller øke utfôringsperioden.
Hun mener at man kan standardisere mye, men da både landsdeler, regioner og lokaliteter er svært forskjellige er det vanskelig å sette en standard på absolutt alt.
- Jeg ser mer og mer at samtaler og felles diskusjoner med de enkelte lokalitetene er viktig for å legge en god strategi for oppfølging som er mulig å gjennomføre. Spesielt viktig er dette med registrering og dokumentasjon.
Vil avdekke avvik
Ved å loggføre all aktivitet knyttet til rensefisken, både før og etter den er kommet i sjø kan man gå tilbake og avdekke avvik, forklarer veterinæren.
- Da kan man endre på konkrete faktorer for å bedre neste utsett, samt se hva som faktisk fungerer. Da vil man kunne bedre både fiskehelse, velferd og effekt av rensefisken.
- Det kan være mange årsaker til manglende beiteeffekt og dødelighet, sånn er det med biologi generelt. Man setter jo gjerne også inn flere tiltak som eksempelvis luseskjørt samtidig som rensefisk for å ha kontroll med lakselus. På noen lokaliteter er det likevel kanskje ikke nødvendig å sette inn alle tiltak samtidig, men mulig å sette dem inn i henhold til en forventet utvikling. Det handler hele tiden om å koordinere tiltakene mot lus i perioder man vet det er et høyt lusepress i enkelte områder, legger hun til.
På denne måten mener hun at man gjerne også kan spare belastningen på rensefisken.
- Mye av problemet i dag er selvfølgelig at vi ikke har forutsigbarhet i leveransen av rensefisk. Vi kan ikke velge når vi vil ha, og hvor mye vi vil ha da det fortsatt er mange biologiske utfordringer ved produksjon. Dette i kombinasjon med et voldsomt behov i markedet resulterer ofte i at vi kanskje setter ut rensefisk på ugunstige tidspunkt. Slike utsett i kombinasjon med andre uheldige faktorer medfører ofte at den ikke har effekt og verste fall dør.
- Vil dokumentere alt
Får man dokumentert all aktivitet rundt rensefisken og sortert dette på regionsnivå tror hun likevel dette kan bidra til optimalisering.
- Det er enda flere gråsoner og mye vi ikke vet om rensefisk, så å optimalisere er ikke enkelt. Noen lokaliteter er ikke egnet og både temperatur, strømforhold, og ikke minst kvalitet på fisken vil variere på lokalitetsnivå. En perfekt fasit vil vi kanskje aldri ha, men vi kan bli bedre, sier hun.
Amthor skal snakke mer tematikken overfor med flere eksempler og ideer om løsninger under Rensefisk-konferansen 2017. Ifølge arrangøren har allerede 300 mennesker meldt seg på for å oppdatere seg på siste nytt om lusespiserne.
- Mange ser på registrering som en stor byrde, men vi burde se på det som en verdifull kilde til kunnskap og forståelse om ulike prosesser. I dag registreres det store mengder data i havbruksnæringen, men det er også vanvittig mye informasjon som går tapt. Observasjoner gjort på merdkanten som blir skrevet på gule lapper og i dagbøker, kunnskap hos de ansatte, hendelser eller aktiviteter som kanskje aldri blir registrert eller vurdert opp mot utviklingen. Jeg mener vi i mye større grad må ta i bruk dette havet med informasjon for å få svar, både på hvordan vi kan bruke rensefisken bedre, og hvordan vi kan skreddersy løsninger på lokalitetsnivå.
- Utfordringene bruken av rensefisk bringer med seg er vi nødt til å håndtere på en god måte for å kunne forsvare bruken av den i kampen mot lakselus, konkluderer hun.
