Lusekaret har gitt både fisken og folk bedre forhold

10 mai under Havexpo sin gallamiddag vil Fiskevelferdsprisen bli delt ut. Der er Åkerblå en av kandidatene.

Det hele startet for ca. ti år siden. I 2012 hadde det blitt strengere krav til lusetelling der ti fisk fra hver merd måtte telles ukentlig eller hver 14 dag, avhengig av forholdene. Jobben ble etter hvert betydelig for de på merdkanten.

- Selve lusetellingen ble da gjort på mange ulike og rare måter med mye forskjellig utstyr, for det var ikke noe egnete kar som var spesialkonstruert for dette. Det forteller Per Anton Sæther som på dette tidspunktet ledet fiskehelsetjenesten MarinHelse. Dette selskapet ble i fjor fusjonert inn i Åkerblå, og Sæther er i dag seniorrådgiver fiskehelse i Region nord i Åkerblå.

At karene ikke var ideelle, fikk også konsekvenser.

- Vi så at fisken led under dette, og at mye av fisken som ble tatt ut for lusetelling faktisk døde, den tålte rett og slett ikke håndteringen. I tillegg så vi at det var stor variasjon på utstyret mellom lokaliteter og oppdretter.

Utviklet sammen med oppdretterne

Sammen med lokale oppdrettere i Troms og Finnmark ble konseptet utviklet i tett samarbeid med disse og et lokalt verksted.

- Vi tok utgangspunkt i fiskens behov. Men vi tok også hensyn til at det skulle ivareta folkenes behov. Det skulle sørge for at fisken kom seg greit gjennom håndteringen og at det skulle spare de ansatte for mange tunge løft.

Det gav ifølge Sæther røkterne og fiskehelsepersonellet en bedre arbeidshverdag.

- Det å telle lus ble ikke et negativt hinder i hverdagen, sier han.

Han understreker samarbeidet med brukerne og at det ikke ble laget som et skrivebodsprodukt. 

- Lusetellingskaret har som nevnt vært igjennom en lang og detaljert utviklingsprosess helt siden vi startet opp med dette arbeidet i 2012 og frem til i dag.  Sluttproduktet slik vi ser det i dag er i grunnen etablert av og for praktikere i felt og fremstår i dag som et veldokumentert og praktisk rettet kar som kan brukes til en rekke arbeidsoppgaver ute i felt, sier han. 

Gode tilbakemeldinger fra brukere

Karet er i dag solgt til over 200 sjølokaliteter i hele Norge. 

En av de som har kjøpt karet er Havforskningsinstituttet. De har fått et ved forskningsstasjonen i Matre og et ved stasjonen i Austevoll.

- Vi gikk til innkjøp av karene for å få mer ordnet og fiskevelferdsvennlig lusetelling. Typisk prosedyre før var at laksen ble håvet fra merden til en stamp med bedøvelse, ved oppnådd bedøvelse ble hver enkelt fisk så løftet opp på et bord, telt for lus og deretter sluppet ut i merden igjen. Denne prosedyren er egentlig mye det samme med lusetellingskaret, men risikoen for skade ved hvert steg og tiden fisken er i luft er mindre.  Det forteller forsker ved avdeling for fiskevelferd ved HI, Lars Helge Stien.

Han forklarer at med karet er risikoen for å miste fisken ned på gulvet minimal når en løfter fisken fra bedøvelseskaret til telle- og oppvåkningskaret.

- Begge disse er fylt med vann, de er på samme høydenivå og helt inntil hverandre. Etter tellingen får fisken, istedenfor å bli returnert direkte tilbake til merden, ligge i telle- og oppvåkningskaret for oppvåkning. Dette hindrer at fisken havner i merden i en tilstand hvor den ikke kan svømme som normalt, og potensielt bli skadet, sier han. 

Når fisken er våken kan den lett føres mot røret som skyller fisken tilbake i merden. Her sikres at fisken våkner opp fra bedøvelsen som den skal, man unngår dermed en potensiell skadelig håndtering av fisken. 

- Erfaringene våre er at, selv om det er litt jobb med å sette opp lusekaret, så gjør det lusetellingene både mer skånsom for fisken og mindre stressende for de som skal telle, sier Stien.

Mer enn bare lusetelling

Per Anton Sæther i Åkerblå sier at karet ble utviklet for å trygge lustellingsoperasjoner, men har vist seg å være egnet for alle operasjoner som involverer håndtering av fisk.

- Det kan være alt fra velferdsskåring, vektprøver prøver for PCR-analyser til arbeidsbord for obduksjon, sier han.

At det den gang var fiskehelsetjenesten MarinHelse, som altså nå er innlemmet i Åkerblå, som utviklet et slikt kar, var ifølge Sæther en del av slik de tenkte – og tenker. 

- Vi har hele tiden hatt et fokus på å lære opp de som jobber på merd- og karkanten om hva som har innvirkning på fiskevelferden. Derfor var det å utvikle utstyr som gjorde at jobben ble gjort på en mer korrekt måte en viktig del. Vi har gjerne vært litt utenfor standard av hva en fiskehelstjeneste. vanligvis driver med. Vi laget lærebøker, utviklet veiledere for dødfisk-kategorisering og var en av de første som introduserte e-kurs, sier han.

Alltid behov for levende fisk-undersøkelser

At det nå har begynt å komme løsninger på markedet som gjør at både lusetelling og velferdsskåring kan gjøres automatisk og uten å håndtere fisken, gjør ikke bordet uaktuelt for fremtiden, ifølge Sæther.

- Jeg tror aldri man kommer i en situasjon der det ikke vil være behov for å ta opp fisk for å kjenne på den eller ta prøver, for så å sette fisken levende og minimalt stresset tilbake i merden, sier han.

Les mer om Fiskevelferdsprisen her, og se flere kandidater.