Ny kunnskap om utvikling av lakselus
Resultatene fra det pågående TEMPLUS-prosjektet viser at tidligere kunnskap om lakselusen ikke har vært god nok, mener FHF-fagsjef Kjell Maroni.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Under årets Aqua Nor presenterte forsker Sussie Dalvin fra Havforskningsinstituttet ny kunnskap om hvordan temperatur påvirker lakselusen sin utvikling. Resultatene kommer fra forsøk gjennomført i FHF-prosjektet TEMPLUS, og er langt mer detaljerte enn det som tidligere har vært kjent, kommer det frem på FHF sine nettsider.
Utvikling stoppes av ekstreme temperaturer
Dalvin viste til flere viktige funn fra prosjektet, blant annet at det er svært liten tid til å reagere på lusepåslag ved høye temperaturer fordi utviklingen fra nypåslått larve til voksen lus går svært raskt.
Hun påpekte også at kun ekstreme temperaturer stopper utviklingen av lus, og at det er svært viktig å ha fokus på temperaturen der lusen faktisk oppholder seg, det vil si der laksen er: Når laksen står dypt vil det ofte være varmere enn nær overflaten, og utviklingen går raskere enn de daglige temperaturmålingene som mange foretar på 3 meter.
Sentrale funn
Videre viser studiene blant annet at lakselus utvikler seg gjennom hele sin livssyklus både ved 3 og 5 °C, men at utviklingen fra påslag til utviklingen av voksne dyr, som kan reprodusere, skjer svært sent (mer enn 4 måneder ved 3 °C).
Det fremkommer også at lakselus ikke utvikler seg til kopepoditter ved 3 °C. Kopepoditt er frittlevende stadium etter klekking. Det er også kopepoditten som infesterer laks.
I tillegg har larver og moderlus som er produsert ved 5 °C sterkt nedsatt evne til å infisere ny fisk ved 5 °C.
Det reproduktive potensialet for lakselus må derfor anses som svært lavt når vanntemperaturene er lik eller mindre enn 5 °C. Samtidig vet man at i mange oppdrettsanlegg svømmer laksen dypere om vinteren og oppholder seg der på temperaturer på 6-8 °C.
Forebygging gjennom kunnskap
- Lakselus er en sentral utfordring for havbruksnæringen, og for FHF er det viktig at forebygging og kontroll av lakselus bygger på mest mulig eksakt kunnskap. Resultatene viser at tidligere kunnskap ikke har vært god nok, særlig når det gjelder utviklingshastighet og suksess ved lave og høye temperaturer, sier fagsjef i havbruk, Kjell Maroni, som er ansvarlig for prosjektet hos FHF.
Maroni understreker videre at kunnskapen som har fremkommet, og videre forskning, gir helt sentrale data blant annet som basis for næringens arbeid med å forebygge lakselus best mulig.
- Særlig er det viktig at forsøkene er gjort ved både lave og høye temperaturer. Resultatene er også helt sentral basiskunnskap for de som forsøker å utvikle spredningsmodeller for lakselus, siden gamle data ikke er tilstrekkelig, avslutter Maroni.
