Tallenes tale er klar
Siden 1999 har antall oppdrettsselskap i Norge blitt redusert med 305 selskap. Det er tall som burde bekymre noen og enhver.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Hvert eneste år er det selskap som av ulike årsaker har sett seg nødt til å selge sin virksomhet, eller bringe den til opphør. Er dette en utvikling vi som samfunn kan synes er fornuftig eller bra?
Dette er privateide selskap med sin base i et lokalsamfunn hvor de har hatt ansatte fra det samme lokalmiljøet. Det enkelte selskap skaper positive ringvirkninger i sine lokalmiljø.
Vi mener at utviklingen er bekymringsfull, det er naturlig at det er en hvis avgang av selskap, men vår frykt er at mange selskap gir opp i kampen mot et byråkrati som i økende tempo produserer en jungel av lover, forskrifter og rundskriv som har medført at mange ikke har maktet en stadig innstramming av driftsvilkår og en kamp med et byråkrati som for mange føles som en hemsko. Burde det ikke forventes at vi skal ha en forvaltning som bistår, som rettleder og som er opptatt av å finne gode løsninger?
På den måten ville også forvaltningen konstruktivt bidratt til nasjonens mål om vekst i havbruksnæringen.?
Det er ikke et oppdrettsselskap i Norge i dag som ikke ønsker å drive bærekraftig produksjon, men vi må passe oss for å til stadighet og fra ulikt hold stramme tøylene for selskapene som gjør at kostnader og byråkrati tar livet av de små og mellomstore selskapene. Vi har ved flere anledninger pekt på at det bør gjøres strakstiltak fra Regjeringen for å iverksette tiltak for å avbyråkratisere forvaltningen av norsk havbruk. Vi forventer at dette arbeidet kommer i gang straks.
Vi kan ikke i dette landet være tjent med at de små og mellomstore oppdrettsselskapene forsvinner eller blir kjøpt opp av noen få store selskap som blir igjen. Vi er helt ening med Kristin Skogen Lund i NHO som sier følgende» 98 prosent av norske bedrifter er små og mellomstore. De skaper jobber, velferd og gode lokalsamfunn» Nå må, slik vi ser det, ord følge handling.
