Flytende, lukkede anlegg kan firedoble overskuddet på ti år
Beregninger Knut Sendstad og han kolleger i Inventura har gjort, viser at et flytende, lukket anlegg kan gi oppdretteren fire ganger så mye i overskudd på en ti-årsperiode, som man vil få ut av et vanlig, åpent anlegg.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Knut Senstad holdt innlegg på Tekmar i Trondheim før helgen, der snakket han om mulighetene for å maksimere både den totale lakseproduksjonen i Norge, men også oppdretterens eget volum og overskudd, ved å ta i bruk lukkete flytende anlegg, eksempelvis inne i fjordene.
- Jeg mener man bør ta i bruk flytende, lukket teknologi der det er hensiktsmessig. Alle skal ikke gjøre det, men jeg mener flytende, lukket er en vei å gå, sa han.
Han åpnet med å påpeke at laks har blitt dyrt å produsere i åpne merder.
- Nå koster det i snitt ca 40 kroner/kg å få fisken i kasse HOG fob Oslo. Svinnet er fortsatt høyt på mellom 18-20 %. Næringen har også nettopp fått trafikklysordningen, og slike ordninger vi det garantert komme flere av. Dette gjør at lukkete anlegg har blitt stadig mer aktuelt, sa han.
Mange fordeler gir mer overskudd
Hans utgangspunkt er at flytende lukkede anlegg, sammenlignet med tradisjonelle anlegg, gir en betydelig raskere vekst og kortere generasjonstid og gi mindre svinn og økt utbytte per generasjon. Dette gir igjen økt driftsresultat per generasjon.
Senstad og kolleger har gjort beregninger som viser at et lukket anlegg vil gi bl.a redusert fôrfaktor, lavere dødelighet som følge av ingen lusebehandlinger, samt at man kan ha kortere brakkleggistid. Alt i sum vil gi en 5,5 kg laks på 70 uker inklusiv brakklegging. Tradisjonelle anlegg klarer i hans oppsett dette på 83 uker (se figur 1).
Dermed kan man på 10 år klare å produsere 7,42 generasjoner i det flytende, lukkede anlegget, mens i det åpne har man bare produsert 6,27 generasjoner på de samme 10 årene.
Han har beregnet produksjonskostnaden rund i not til 24,79 kr/kg i et flytende lukket, mot 31,40 kr i åpne merder. Største enkeltfaktor som differensierer er behandlingskostnad mot lus, som han har satt til 5,84 kr/kg i et tradisjonelt anlegg.
Tallene over gir videre en betydelig forskjell i driftsmargin per kilo. For det lukkede anlegget har han satt den til 14,36 kr/kg, mot 5,15 kr/kg i et tradisjonelt.
Nær fire ganger økt overskudd
Kombinerer man dette med at man klarer å produsere mer fisk i det lukkete anlegget, viser han at etter ti år vil man ha et driftsoverskudd fra det lukkete anlegget som er nesten 4 ganger større, sammenlignet med det åpne (se figur 2). På hver generasjon vil driftsoverskuddet være tre ganger så stort.
- Og det er fult mulig å gjøre det bedre. Fisken vil antagelig vokse enda mer. Dette mener jeg er helt objektive og korrekte tall, og jeg har ikke fremhevet lukkete anlegg i beregningene, understreker han.
Han påpeker at slike anlegg nå har dokumentert meget gode driftstall over flere generasjoner.
- Myndighetene burde derfor skape forutsigbarhet og likhet med andre konsepter som RAS-anlegg på land. Det burde ikke være forskjellsbehandling. Krav til miljø og fiskevelferd må være likt, kjent og målbart.
Derfor mener han man også trenger en rask avklaring rundt parametere som maksimalt antall fisk per enhet, tetthet opptil 50 kg per kbm og CO2 metning i vannet.
