Mindretallet i NOU-utvalget: – Flertallet lander på feil konklusjon

av Grethe Fossli (LO), Ole Laurits Haugen (KS) og Helge Moen (NHO)

Havbruksskatteutvalget leverte 4. november sin utredning om beskatning av havbruksnæringen. Utvalget ble oppnevnt for å utrede Finansdepartementets forslag om en statlig grunnrenteskatt, men like mye for å sikre at vertskommunene får sin rimelige andel av avkastningen fra havbruksnæringen. Dessverre lander flertallet i utvalget på feil konklusjon.

Oppdrettsnæringen har de siste årene opplevd god lønnsomhet. Etterspørselen har økt vesentlig mer enn produksjonen, og dermed gitt ekstraordinært høye priser og avkastning. Det er imidlertid mye som taler for at dette er midlertidig, og ikke en følge av naturgitte begrensninger.

Vi mener flertallet har lagt for stor vekt på de siste års lønnsomhet, og sett bort i fra utfordringene som næringen står ovenfor, når de velger å foreslå en statlig grunnrenteskatt. Vi frykter at forslaget vil være en bremsekloss som kan hindre utviklingen av bærekraftig norsk sjømatproduksjon. Flertallet har ikke vektlagt at havbruksnæringen allerede i dag leverer et betydelig bidrag til fellesskapet. Næringen skaper gode og framtidsrettede arbeidsplasser, og bidrar med kjærkomne skatteinntekter og vekst langs kysten.

Sjømatproduksjon i naturlige omgivelser langs kysten innebærer en betydelig risiko for ukontrollerte hendelser. Dette kan stenge produksjon og medføre store økonomiske tap. Algeoppblomstringen i Nordland og Troms tidligere i år er et nylig eksempel. Nye produksjonsmetoder og produksjon utenfor Norge kan også medføre lavere inntekter for produsentene i Norge. Konkurrentene våre i utlandet er stort sett underlagt ordinære skatteordninger, og det er disse vi møter i det globale markedet for laks og ørret.

Næringer med høy verdiskaping og attraktive arbeidsplasser langs kysten er næringer vi skal leve av i fremtiden. Skatter og avgifter er en viktig del av næringens rammebetingelser. Derfor mener vi at skattesystemet for havbruk må utformes slik at det stimulerer til langsiktighet og størst mulig lokal verdiskaping. Forslaget om statlig grunnrentebeskatning vil gi motsatt effekt, og vil i praksis flytte penger fra distriktene og inn i statskassa.

Sjømatnæringene står foran store investeringer innen automatisering og digitalisering for å utvikle enda mer bærekraftig matproduksjon. For at havbruksnæringen skal realisere sitt potensial for bærekraftig vekst er det anslått at det må investeres flere titalls milliarder kroner årlig. Vertskommunene spiller en svært viktig rolle gjennom tilrettelegging av areal og etablering og vedlikehold av nødvendig infrastruktur og tjenestetilbud.

En statlig grunnrenteskatt vil hemme utviklingen av næringen. Vi har vanskelig for å se at nasjonale vekstambisjoner for havbruk kan realiseres dersom havbruksnæringen underlegges en ny og betydelig statlig grunnrenteskatt som svekker næringens lønnsomhet, robusthet og mulighet til å utvikle seg.

Vi mener at dagens særskattemodell med auksjoner av ny produksjonskapasitet bør videreføres, og at provenyet bør fordeles slik Stortinget har vedtatt. I tillegg kan det, om nødvendig, vurderes om Havbruksfondet skal suppleres med en moderat produksjonsavgift som går til vertskommunene. Da vil havbruksnæringen og kystkommunene kunne videreutvikle en forutsigbar og bærekraftig distriktsnæring, til beste for hele nasjonen.