Sjømatkonsumet på sitt laveste siden 2003

Det skriver Norges Sjømatråd på sin hjemmeside.

Siden 2015 har sjømatkonsumet i Norge gått nedover, med et lite unntak av pandemiåret 2021. I løpet av de to siste tiårene har konsumet aldri vært lavere enn det er nå, viser nye tall.

I 2003 spiste vi i snitt 21,22 kilo sjømat per person her i landet. I fjor var tallet 18,96 kilo. Det er en nedgang på nærmere 11 prosent (10,65), viser beregninger basert på tall fra Flesland Markedsinformasjoner.

Årsakene til nordmenns dalende sjømatkonsum er komplekse. Mangel på kunnskap om tilberedning, tidsklemme og tilgjengelighet kan forklare noe. Men prisøkningen må også ta en god del av skylden.

- Vi ser at det er sjømatprodukter som øker mest i pris som folk kjøper mindre av, sier Sjømatrådets administrerende direktør Christian Chramer.

Imidlertid har salget av rimeligere sjømatvarer økt den siste tiden. Det tyder på at folk gjerne vil ha fisk, mener Chramer. Og i en undersøkelse fra Sjømatrådet sier også så mange som 7 av 10 nordmenn at de ønsker å spise mer fisk.

For å estimere hvor mye sjømat vi spiser brukes omsetningstall fra grossister og leverandører, levert av Flesland Markedsinformasjoner. Det gir en oversikt over den totale mengden sjømat som selges til butikker, restauranter og storhusholdninger, målt i produktvekt. Men målingene sier ingen ting om svinn, eller om fisk som av ulike grunner ikke blir spist. Dermed kan konsumtallene være lavere enn estimert.

Mengde vs hyppighet

For å få et bilde av sjømatkonsumet kan man også se på hyppighet, altså hvor ofte folk spiser sjømat.

En ny, internasjonal undersøkelse Ipsos har gjennomført for Sjømatrådet støtter opp under de nevnte konsumtallene: Nordmenn er ikke spesielt flinke til å få i seg fisk så ofte som de burde. Bare 4 av 10 sier de spiser fisk eller annen sjømat så ofte som helsemyndighetene anbefaler. Det er noe under det internasjonale snittet.

I de fleste land lyder anbefalingene på fisk minst to til tre ganger i uken.

Øverst på fiskespiser-listen troner portugiserne. Her sier over 7 av 10 at de spiser sjømat to ganger i uken eller oftere. Nest nederst på listen, rett før Tyskland på jumboplass, ligger svenskene med kun 3 av 10.

Sjømatrådets undersøkelse er gjort tre ganger i løpet av 2022. Den omfatter til sammen over 37 000 mennesker i 16 land verden over, inkludert Norge.

Nye kostholdsråd

For landene i Norden og Baltikum er det nye kostholdsråd på gang. De nye rådene tar hensyn til både klima og helsegevinst, for maten som er bra for helsa er også i stor grad bra for planeten.

- Og de nye anbefalingene som fokuserer både på helse og klima gir nordmenn enda flere gode grunner til å øke sjømatkonsumet, sier Christian Chramer.

I de nye kostholdsrådene blir anbefalingene om høyere fiskekonsum opprettholdt: For fisk og sjømat bør man spise 300- 450 gram ukentlig. 200 gram av dette skal helst være fet fisk som laks, ørret sild eller makrell.

En middagsporsjon ren fisk veier rundt 150 gram, avhengig av fisketype og filetstørrelse.

- Å bruke fisk som pålegg er også en ypperlig måte å få i seg fisk på, mener Chramer.

En standardporsjon med fiskepålegg utgjør rundt 25-40 gram.

Prisøkning

Ifølge konsumprisindeksen til statistisk Sentralbyrå (SSB) er sjømat blant matvarene som har hatt høyest prisvekst de siste årene.

Fra 2015 til 2022 var prisøkningen på fisk og skalldyr 36,3 prosent, bare slått av fett- og oljeprodukter som hadde en vekst på nesten 42 prosent.

Videre inn i 2023 var prisene gått ytterligere opp ved utgangen av juni. For fett og olje var økningen da på nærmere 58 prosent, mens sjømatproduktene hadde en prisvekst på 55 prosent, i forhold til i 2015.

- For sjømatens del kan mye forklares med at norsk sjømat er en etterspurt eksportvare. Det betyr at det er det globale markedet som i stor grad styrer prisene. I tider med svak krone vil det merkes ekstra godt på prisene her hjemme, forteller Chramer.

De høye prisene gjenspeiler seg i nordmenns handlevaner. For i løpet av årets første seks måneder fortsatte nedgangen i sjømatsalget i butikkene, sammenliknet med samme periode i fjor.

Mens slaget av dyrere produkter som fersk laks gikk kraftig ned, økte salget av rimeligere varer som fryst laks, fiskeboller, fiskekaker og fiskepinner. Det viser tall fra NielsenIQ.

Likevel, totalresultatet er en volumnedgang i sjømatsalget også i årets første halvår.

Billige søtsaker

Helsemyndighetene vil ha oss til å spise mer fisk, grovt korn, frukt og grønt, og mindre kjøtt og sukker.

Samtidig er noen av de anbefalte matvarene blant de som har steget mest i pris, mens sukker for eksempel, ligger nederst på skalaen.

Søtsaker som sukker, sjokolade, syltetøy og honning koster i dag nesten det samme som for åtte år siden, ifølge SSB: Konsumprisindeksen viser en økning på kun 2,1 prosent siden 2015 og frem til og med 2022.

Prisen på frukt, grønnsaker og kjøtt steg med henholdsvis 15,4, 16,9 og 18,5 prosent i samme periode.

Lyspunkt

En viktig jobb for Norges sjømatråd er å inspirere til økt konsum av fisk og skalldyr. Det gjøres gjennom Godfisk som er Sjømatrådets merkevare, rettet mot norske forbrukere. Og det siste året har både budsjettene og aktivitetene til Godfisk økt betydelig. Det har gitt hyggelige resultater.

- Vi har kjørt en rekke kampanjer som har hatt veldig god effekt, forteller Trym Eidem Gundersen som er Norden-direktør i Sjømatrådet.

Innholdsmarkedsføring, reklame og samarbeid med influensere er noen av virkemidlene som brukes for å inspirere med fristende oppskrifter og opplyse om hvor sunt, godt og enkelt sjømat er. Gundersen kan ramse opp eksempler som grillkampanjer og kampanjer for laks, torsk, reker og makrell i tomat som alle har fått stor oppmerksomhet.

- I tillegg har nettstedet Godfisk.no blitt stadig mer populært siden relanseringen for to år siden.

Godfisk er nå en av de mest kjente matnettsidene i Norge. På nettsiden finnes det hundrevis av lekre kokketips, sjømatoppskrifter og artikler om ernæring og sjømatarter.

Sammen med dagligvarehandelen og sjømatnæringen vil Sjømatrådet fortsette å styrke satsingen på nordmenns sjømatkonsum også i tiden fremover.