Rekordhøye inntekter til tross for økende kostnader
Den norske laksenæringen oppnådde rekordhøye inntekter i 2023, til tross for utfordringer som redusert produksjonsvolum og økende kostnader.
Inntektene per kilo hodekappet og sløyd (HOG) laks økte med 15–20 % til nærmere 30 NOK sammenlignet med året før, ifølge analyse fra Kontali.
Det totale slaktede volumet var 1,479 millioner tonn (WFE) i 2023, og eksportverdien nådde rekordhøye 122,4 milliarder norske kroner (NOK) (tilsvarende 11 milliarder USD). Dette tilsvarer en økning på 16,7 milliarder NOK eller 16 %, til tross for lavere volum. På makronivå påvirket også den svake norske kronen og grunnrentebeskatningen inntektene.
Norge beholdt posisjonen som verdens største produsent av laksefisk, men en nedgang i produksjonen på to prosent bidro til en global nedgang på én prosent sammenlignet med 2022. Chile, som er verdens nest største produsent, høstet 1,1 millioner tonn og sto for 34 % av det globale markedet.
– 2023 var et enestående år for den norske laksenæringen, som oppnådde all-time high i inntekter. Prisene og fortjenestene økte, selv om produksjonen falt marginalt for tredje år på rad, sier Filip Szczesny, lakseanalytiker i Kontali.
– Regionalt leverte Nord-Norge best resultat per kilo (EBIT/kg), noe som reflekterer eksepsjonell lønnsomhet. Midt-Norge ledet innen operasjonell effektivitet med den beste kapasitetsutnyttelsen, mens Sør-Norge for første gang siden 2017 overgikk Midt-Norge i EBIT/kg, la han til.
Toppresultater
Blant de største selskapene utmerket Mowi Sør seg som ledende med høyest operasjonell EBIT på 38,1 NOK/kg, en betydelig økning fra 24,3 NOK/kg året før. SalMar Nord fulgte etter med en EBIT på 36,7 NOK/kg, litt lavere enn 2022-nivået på 39,8 NOK/kg.
Blant mellomstore selskaper leverte Alsaker et imponerende resultat med 36,9 NOK/kg, opp fra 36,1 NOK/kg året før. Eidsfjord Sjøfarm fulgte tett etter med 36,4 NOK/kg, mens Salaks og Kobbevik & Furuholmen delte tredjeplassen med 33,3 NOK/kg.
For mindre selskaper skilte Sjurelv Fiskeoppdrett AS seg ut med en EBIT-margin på eksepsjonelle 48,8 %, den høyeste i sin kategori. Erviks Laks og Ørret AS og Kobbvåglaks AS leverte også sterke resultater med EBIT-marginer på henholdsvis 46 % og 45,6 %, godt over bransjegjennomsnittet.
Pris- og markedsdynamikk
Den reduserte produksjonen bidro til å drive prisene opp, med en vektet gjennomsnittspris for fersk atlantisk laks som økte med 13 % til 93 NOK/kg. Prisvolatiliteten var betydelig, med svingninger på rundt 80 % mellom laveste og høyeste punkt. Segmentspesifikke prisvariasjoner var også markante, der laks over 7 kg nådde en topp på 140 NOK/kg på et tidspunkt.
Prisene ble videre påvirket av en svingende norsk krone (NOK) som nådde historisk lave nivåer mot euro. Mens prisene på fersk hel laks steg med 4 % i euro, førte den svakere kronen til en økning på 18 % i NOK-priser, noe som forsterket den økonomiske effekten. De europeiske markedene forblir de viktigste for norsk laks, med 70 % av den totale eksporten. USA og andre markeder hadde imidlertid den største økningen i eksportandelen, som steg til henholdsvis 7 % og 17,4 %.
Lavere enn anslått grunnrenteskatt
I 2023 ble en grunnrenteskatt på oppdrett innført, noe som påvirket selskapenes inntekter over hele Norge. De fleste selskapene har oppgitt estimerte skatteforpliktelser i notene til sine finansregnskap. Kontalis analyse av betalbar grunnrenteskatt fremhever to hovedfunn. For det første er den totale betalbare grunnrenteskatten rapportert til å være mellom 2,6 og 2,7 milliarder NOK, noe som er lavere enn regjeringens anslåtte inntekter på 3,5 milliarder NOK. Selv om det endelige skattebeløpet ennå ikke er fastsatt, kan enhver forskjell føre til en betydelig avvik mellom forventede og faktiske resultater av skattens innføring.
For det andre rapporterer selskaper som slakter 10,000–30,000 tonn den høyeste betalbare grunnrenteskatten per MAB-enhet, på 5–6 NOK per kg MAB, mens større produsenter som høster over 30,000 tonn estimerer en skattebelastning på under 3 NOK per kg MAB. Selv om skattesystemet inkluderer et minstefradrag ment for å gi lettelse til mindre aktører, tyder dataene på at mellomstore selskaper kan ha den høyeste skattebelastningen per MAB-enhet. Dette resultatet står i kontrast til regjeringens uttalte mål om at de største selskapene skal bidra med den største andelen av skatten, både i absolutte og relative termer.
Verdikjede-prestasjon
Smoltprodusenter hadde et eksepsjonelt år, med resultat før renter og skatt (EBIT) som økte med 210 %, og gjennomsnittlig EBIT-margin som steg til 26 %, opp fra 12 % i 2022. Eksportselskaper presterte også bedre enn året før, med en økning i nettoomsetning på 11 % og en økning i driftsmarginene fra 1,3 % til 1,7 %, selv om sistnevnte fortsatt er i tråd med historiske gjennomsnitt for denne delen av verdikjeden.
