Lakselusmidler brukes ofte i doser som ikke er dokumentert forsvarlig

Bruk av legemidler til både mennesker og dyr er strengt regulert. Det er mange årsaker til det. Ved bruk av lakselusmidler på laks og ørret står mattryggheten sentralt. I tillegg skal fiskevelferden og miljøet rundt merdene ivaretas på en god måte.

Tilsynskampanje for å bedre lakselusmiddelbruken

Mattilsynet gjennomførte i 2015-2017 en tilsynskampanje med legemiddelbruk rettet mot lakselus i oppdrettsnæringen etter oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Det ble ført tilsyn med hele verdikjeden, både oppdrettere, fiskehelsepersonell og slakterier.

Det ble ført tilsyn med 30 utvalgte fiskehelsepersonells forskrivninger i 2015 og 2016. I denne perioden var det mer enn 5000 forskrivninger av lakselusmidler. Tilsynene omfattet 200 av forskrivningen.

Tilsynssakene ble valgt ut etter bestemte kriterier, blant annet i de tilfellene hvor flere legemidler ble forskrevet samtidig og/eller ved hyppig legemiddelbruk. Sakene er ikke representative for alle forskrivningene i perioden. I alle sakene ble det varslet eller fattet vedtak.

• Les sluttrapporten: Mattilsynets tilsyn med legemiddelbruk i oppdrettsnæringen 2015-2017

Mattryggheten ivaretatt, men rutinene bør forbedres

Fiskehelsepersonell skal vurdere og fastsette en passende tilbakeholdelsestid ved legemiddelbruk for å sikre at det ikke er legemiddelrester i fisken som slaktes. Det ble gjort i alle saker.

Mattilsynet fant at journalføring og dokumentasjon for hvordan man kom frem til riktig tilbakeholdelsestid kunne vært bedre. Det er oppdretter som har ansvar for å følge tiden som blir satt, og de må få entydig og klar informasjon om denne fra fiskehelsepersonell som forskriver legemidlene. Her kan rutinene bli enda bedre.

- Vi har god kontroll på at fisken som selges i markedet er trygg. Målet er at fisk med ulovlige restverdier av legemidler aldri skal forekomme. Derfor er vi opptatt av at rutinene på dette området er sikre og stadig forbedres, sier Kristina Landsverk, fagdirektør i Mattilsynet.

Lakselusmiddelbruken må dokumenteres bedre

Hovedfunnet i tilsynskampanjen er at lakselusmidlene i stor grad ble brukt «off label», dvs. på en annen måte enn det er godkjent for av Statens legemiddelverk. Rammene for godkjent bruk står i legemiddelets pakningsvedlegg eller preparatomtale.

- Bruk av legemidler «off label» er ikke forbudt, men det skal være en nødløsning. I dag har det blitt vanlig ved behandling mot lakselus. Slik bruk innebærer et større ansvar for fiskehelsepersonell som forskriver legemidlet. Dokumentasjonen rundt «off label» bruk var i hovedsak mangelfull, sier hun.

Fiskevelferden ikke alltid ivaretatt

Forsvarlig legemiddelbehandling forutsetter tilstrekkelig gode grunner til å behandle og et forventet positivt resultat av behandlingen. Man må derfor ta hensyn til kontraindikasjoner, dvs. forhold som taler imot bruk av en viss behandling eller midler. Kontraindikasjoner den sterkeste advarselen mot en behandling av hensyn til fisken. På noen pakningsvedlegg advares det derfor mot lusebehandling av syk og svekket fisk.

- Tilsynene viser at det ikke er uvanlig å behandle fisk med lusemidler på tross av at den er syk og svekket. Det fører i mange tilfeller til forhøyet dødelighet i anlegget. Vi er særlig kritisk til slik tilfeller, sier hun.

Må bli mer bevisst miljøansvaret

Tilsyn med fiskehelsepersonell viser at de fleste ikke var tilstrekkelig bevisst miljøansvaret ved bruk av legemidler. Kravene til lave lusenivå har ført til stor vilje hos oppdrettere og fiskehelsepersonell til å strekke seg langt for å overholde luseregelverket.

- Vårt inntrykk er at hensynet til lave lusenivå i praksis har overskygget andre miljøhensyn. Forskriver må likevel alltid ta miljørelatert informasjon og råd i preparatinformasjonen med i vurderingen når det velges legemiddel, sier Landsverk.

Ved «off label» bruk forventes det i tillegg at kunnskap om den aktuelle brukens effekt på miljøet kan dokumenteres.

- Dokumentasjonen det er vist til i sakene vi har gjennomgått har i stor grad vært tynn eller lite tilpasset den aktuelle behandlingen, sier hun.

Det er også grunn til å kritisere Mattilsynet.

- Vi må også ta selvkritikk på at vi ikke har ført tilsyn med legemiddelbruken i oppdrettsnæringen tidligere. Hadde vi vært tidligere på banen kunne vi unngått den uheldige praksisen vi har avdekket. Enhver husdyrproduksjon er avhengig av å bruk bruke legemidler. Tilsynskampanjen gir en rekke avklaringer som det derfor er viktig å ta med seg videre, sier Landsverk.

Forslag til forbedringer

Mattilsynet er opptatt av at utdanning av fiskehelsepersonell legger skikkelig vekt på opplæring i forskrivning av legemidler. Det gjøres mye bra arbeid på dette området i dag, men de som står for undervisningen vil ha nytte av å sette seg inn i rapporten fra tilsynskampanjen og vurdere denne opp mot undervisningen i faget.

Det arbeides nå med en ny lov for dyrehelsepersonell. I dette arbeidet er det viktig å ta inn over seg at arbeidet med fiskehelse i stor grad dekkes av spesialiserte selskaper eller er en tjeneste dekket av oppdrettsselskapet. Det vil derfor være riktig at en del av ansvaret for forskrivning av legemidler også legges til disse selskapene.

Mattilsynet bør årlig føre enkelte risikobaserte tilsyn med legemiddelbruk.

Mattilsynet anbefaler at næringen tar initiativ til å utvikle en terapiveileder i samarbeid med kunnskapsinstitusjonene. En slik veileder kan være et godt virkemiddel for å sikre forsvarlig legemiddelbehandling.