- Detaljerte luseplaner fungerer i teorien, ikke i praksis
Kristoffer Berglund Andreassen som er fiskehelsebiolog i Vesterålen Fiskehelsetjeneste mener det blir vanskelig å planlegge medikamentbruk i detalj gjennom hele produksjonssyklusen i sjø. - Vi jobber jo med naturen, i naturen. Da er det umulig å spå hvilket spesifikt scenario som vil utspille seg, sier han til kyst.no.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Forrige uke meldte Nærings - og Fiskeridepartementet at det blir innført begrensninger i bruken av flubenzuroner gjennom fôret til fisken. Det skal også gå minimum 6 måneder mellom behandlinger med flubenzuroner, samt at slike stoffer ikke kan brukes på lokaliteter som ligger nærmere enn 1000 meter fra rekefelt.
Dette vil nok ikke få særlig store konsekvenser for fiskehelsebiologene eller lusebehandlingene i Vesterålen, ifølge Andreassen.
Les også: Luseregler med anstrøk av miljøpopulisme
- Flubenzuroner brukes ikke i Vesterålen, så dette er ikke et problem, sier han.
Det ble også fra departementet meldt at det blir et krav om at oppdretter i forbindelse med sine produksjonsplaner, foretar vurderinger av hvilke lusetiltak som det må planlegges for gjennom hele produksjonssyklusen. Begrunnelsen er å redusere negative miljøeffekter ved medikamentell behandling mot lakselus. Dette mener han kan bli vanskelig.
- Man kan så klart redegjøre for generelle miljøeffekter av ulike medikamenter, noe man også burde gjøre, og som fiskehelsepersonell allerede gjør før rekvisisjon, påpeker fiskehelsebiologen.
