Overvåkningen i 2015 bekrefter gode miljøforhold ved oppdrettsanleggene

Miljøundersøkelser gjennomført under anleggene (B-undersøkelser) fra 2007 til og med 2015 viser stabilt gode bunnforhold:

• 93 prosent av lokalitetene har miljøtilstand 1 – meget god eller 2 – god
• 6 prosent har tilstand 3
• 1 prosent har tilstand 4 – meget dårlig

Miljøundersøkelser gjennomført i området utenfor anleggene (C-undersøkelser) fra 2011 til og med 2015 viser at det også der er generelt gode bunnforhold basert på bunnfaunasammensetningen (NQI1):

• 89 prosent av lokalitetene har miljøtilstand 1 – meget god eller 2 – god
• 10 prosent har tilstand 3 - moderat
• 1 prosent har tilstand 4 – dårlig eller 5 – svært dårlig

Hvorfor må oppdretterne sikre gode bunnforhold?

Fra 2005 har det vært krav i akvakulturregelverket om at det skal gjennomføres miljøovervåkning ved oppdrettslokalitetene. NS-9410 beskriver to typer miljøundersøkelser; B-undersøkelsen, som måler organisk påvirkning under anlegget, og C-undersøkelsen, som måler organisk påvirkning i området utover fra anlegget.

- Kunnskapen fra trendovervåkningen sørger for at vi stadig vet mer om hvordan lokalitetene tåler den planlagte produksjonen. Gjennom overvåkningen får vi også bedre mulighet til å innføre tiltak ved uakseptabel miljøtilstand, for eksempel overfor lokaliteter i områder der omsetningen av det organiske materialet er begrenset. Slike anlegg følges blant annet opp med økt overvåking og brakklegging, sier sjef ved tilsynsseksjonen, Henrik Hareide.

Bunndyrene sørger for at det organiske materialet som synker ned fra anleggene, effektivt blir spist og forsvinner. Hvis bunnen tilføres for mye organisk materiale i forhold til hva bunndyrene klarer å fortære, dør dyrene og det organiske materialet hoper seg opp. Da blir miljøtilstanden under anlegget dårlig. Overvåkningen av bunnforholdene skal sørge for at balansen blir opprettholdt.

Hareide poengterer at samspillet mellom produksjon, miljøovervåking og brakklegging er helt nødvendig for å kunne drive miljømessig forsvarlig og legge til rette for langsiktig god økonomisk drift.

Miljøforholdene under anleggene

Trendovervåkning ved hjelp av B-undersøkelser under anleggene er en kostnadseffektiv måte å følge med på at økosystemet av bunndyr, som omsetter det tilførte organiske materialet fra oppdrett, ikke blir overbelastet.

- Det store bildet viser stabile og gode forhold under oppdrettsanleggene i årene fra 2007 til tross for at produksjonen i

samme periode har doblet seg, fra cirka 600 000 tonn til i overkant av 1,2 millioner tonn, sier Hareide.

Noe av dette kan skyldes at anleggsstruktur og -plassering er endret fra fjord og skjermet kyst til mer strømrike og eksponerte kystlokaliteter.

Den prosentvise fordelingen av tilstandsklassene fra 2007 til og med 2015 viser at om lag 73 prosent av lokalitetene har tilstand 1 – meget god, 20 prosent tilstand 2 – god, 6 prosent tilstand 3 - dårlig og 1 prosent tilstand 4 – meget dårlig.

I likhet med tidligere år er det ingen nevneverdige forskjeller regionalt. Figur 1 viser at det jevnt over er gode og meget gode forhold under anleggene langs kysten fra sør til nord.

Miljøforholdene utover fra anleggene

Miljøundersøkelsene utført i området utover fra anlegget, C-undersøkelser, er mer omfattende og måler tilstand og eventuell påvirkning fra akvakultur i forhold til en rekke parameter. Disse undersøkelsene er mer «fintfølende» ettersom de utføres i områder der vi aksepterer mindre påvirkning enn direkte under anleggene.

En gjennomgang av dataene fra C-undersøkelser utført fra 2011 til og med 2015 viser at det også i området utenfor anleggene er generelt gode bunnforhold. NQI1 (bunndyrsindeks) viser at 89 prosent av lokalitetene har miljøtilstand 1 – meget god eller 2 – god, mens rundt 10 prosent har moderat tilstand. 1,4 – 2 prosent har dårlig eller svært dårlig tilstand.

Områdene der C-undersøkelser blir utført kan være påvirket av flere kilder, og ikke kun oppdrettsanlegg slik det er for B-undersøkelsene.

- Moderat eller dårligere tilstand skyldes i mange tilfeller at målestasjonene er plassert i områder med naturlig stor tilførsel av organisk materiale, eller i indre fjorder med naturlig lav artsrikdom i bunnsamfunnet. Slike forhold gjør det vanskeligere å tolke resultatene, sier Hareide.

Hoveddelen av C-undersøkelsen består av en kvantitativ bunndyrsanalyse der bunnfaunaen klassifiseres etter indekser. Shannon-Wiener’s (H’) diversitetsindeks har vært vanlig å benytte, og tidligere var det hovedsakelig denne indeksen som ble benyttet. Den har imidlertid noen svakheter fordi den ikke sier noe om hvilke type arter som forekommer i en prøve. Nyere C-undersøkelser inneholder indeksen NQI1 (Norwegian quality index). Denne tar for seg både toleransen enkelte arter har for miljøpåvirkning og artsrikdommen i bløtbunnsfaunaen.

Innføringen av EUs vanndirektiv har medført endringer i grenseverdiene for faunaindeksene (interkalibrering) i blant annet Shannon-Wiener og NQI1. Når man gjennomgår dataene fra de siste årenes C-undersøkelser, kan det se ut som at tilstanden har forverret seg, men de fleste stasjonene i fjernsonen har gått fra «meget god» til «god» på grunn av den nevnte endringen av grenseverdiene.

Dette gjenspeiler i stor grad det samme bildet som under anleggene, og heller ikke C-undersøkelsene viser nevneverdige forskjeller mellom regionene.