- Galt å kalle det feil
Kari Grave og Kari Olli Helgesen, begge fra Veterinærinstituttet, argumenterer for at Kyst.no sin måte å beregne miljøbelastning for lakselusmidlene er feil, og konkluderer med at det trengs omfattende studier for å avgjøre en slik belastning nøyaktig. Det siste er jeg ikke uenig i, men så lenge man ikke har det, mener jeg vår måte å gjøre det på gir et langt bedre bilde enn den kilosummeringen som man i svært mange år holdt på med.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Utgangspunktet for våre beregninger var at vi så urimeligheten i at når det ble byttet til midler som hadde en langt høyere behandlingsdose, så ble dette omtalt som en eksplosjon i legemiddelforbruket og at oppdretterne nå pøste ut gift.
Da valgte vi – med alle de forbehold som ligger i en slik metode – å regne om til noen standardiserte enheter basert på hvor mye virkestoff man bruker i en behandling.
Disse forbeholdene har vi kommunisert hele tiden, og vi har selvsagt aldri sagt at dette er fasiten, men vi har sagt at det er vår måte å gjøre det på:
- «Det vil selvsagt ikke være en 100 % nøyaktig beregning av økt belastning, da de ulike stoffene kan ha ulik nedbrytningstid og være mer bredspektret enn andre.»
- «Men som et utgangspunkt er det mye mer nøyaktig, enn å studere utviklingen av den summerte vekten for alle stoffene.»
- «Det er viktig å også ha i mente at metoden heller ikke sier noe om hvor stor belastningen fra lakselusmidler faktisk er på miljøet, kun en relativ endring.
Hva det altså betyr for miljøet at disse dosene brukes i anleggene, sier våre beregninger jo overhode ingenting om."
Selvsagt er det slik at noe som i en gitt dose dreper lakselus (og her snakker vi om før lusene ble resistente), teoretisk sett kan ta livet av andre krepsdyr i en brøkdel av konsentrasjonene. Likefullt som det teoretisk kan være legemidler som i dosen som dreper lakselus, må tidobles for å ta livet av et annen type krepsdyr.
Grave og Helgesen skriver i sitt innlegg «Det vet man ikke før man har testet ut hvilken effekt de aktuelle legemidlene har på disse artene.» Det er jeg helt enig i.
Men skulle jeg være litt spåmann vil jeg si at jeg antar dette nuller seg litt ut.
Vider skriver Grave og Helgesen: «Vi er imidlertid enig i at å summere antall kg for de ulike lakselusmidlene heller gir ikke et godt mål på miljøbelastningen. Det er forskjell på hvor fort legemidlene brytes ned til uvirksomme stoffer i sjøen. Videre - laksen bryter ned lakselusmidler gitt gjennom foret og da vil mengde aktivt lakselusmiddel som kommer ut med avføringen og havner i sjøen være mindre enn det som er gitt til fisken.» Det er jeg også hundre % enig i at er viktige forbehold å ta.
Deres konklusjon er at «hverken salgsdata i kg eller behandlingsdoser kan brukes som et mål på miljøeffekter. Til det trengs omfattende studier.»
Jeg mener at å skulle beregne dette svært nøyaktig år for år, med alle de forbehold som nevnes, og som også vil måtte ta hensyn til alle de ulike sjøtemperaturer, dyp, strømforhold, lokal villfauna, merdbehandling kontra brønnbåtbehandling for å ta noen, vil kreve så omfattende studier at det ikke vil være praktisk mulig.
Da må det forenkles. Og det er medias jobb.
