Vil skille laksen fra lusen
Tidligere Mowi-sjef Alf Helge Aarskog mener det er vanskelig å øke lakseproduksjonen uten endring av produksjonsform
Svaret mener han ligger i å skille parasitten fra verten
Publisert
Sist oppdatert
Under AquaNext-konferansen i Stavanger, holdt Alf Helge Aarskog og Brit Hjeltnes et innlegg sammen om fiskehelse, og dro mange interesserte inn i konferansesalen.
Den tidligere Mowi-sjefen, som nå står oppført som styremedlem i 13 selskaper, setter seg ned med Norsk Fiskeoppdrett, og forteller at han har stor tro på å ha oppdrettsfisken i lukkede merder.
– Dersom man ser på Fiskeridirektoratets statistikk, var det i gjennomsnitt 447 millioner laks til enhver tid i oppdrettsmerder langs kysten i 2023. Si at man er snill og tenker at hver laks har 0,3 kjønnsmodne lus i snitt, med en generasjonstid for lusen på 14 dager. Ganger man det opp så får man et enormt antall mulige luselarver som kommer i sjø. Da er det en utfordring å vokse på den ene siden, uten å gjøre noe med den andre. Lusen er ikke nødvendigvis utfordringen direkte, men behandlingsfrekvens og metodikk påvirker fisken negativt. Stress og dårligere immunsystem pga. tynnere slimlag, gir økt dødelighet som konsekvens, trekker Aarskog frem.
Det finnes ikke noen grunn til at man ikke kan produsere mer laks, men man er nødt til å ta ned det totale lusetrykket.
Alf Helge Aarskog
Sikter mot lukket drift
Selv om det mangler en del forskning på feltet, mener han det likevel er mulig å se en del kjennetegn på anlegg som skiller laksen fra lusen, enten det er på land eller i sjø.
– Man ser at det plutselig blir veldig lav dødelighet, god kvalitet på fisken, og lav fôrfaktor på slike anlegg. Det er ikke noe spesifikt annet som skiller driften enn at laksen er borte fra lusen. Ja, det vil komme andre sykdommer, men det er i mye lavere grad.
Aarskog mener derfor det er veldig lurt å ta grep mot mer lukkede anlegg. Dersom næringen skal få til videre vekst, mener han det må tas ytterligere grep. Næringen har stadig større smolt, nedsenkede anlegg og etter hvert offshore anlegg, alt på grunn av lusen.
-Jeg mener næringen kan vokse ytterligere om videre vekst i størst mulig grad kommer i nullutslippsanlegg, der man skiller laksen fra lusen, og man i tillegg samler opp partikulært avfall fra anlegget, som fôr og fiskeskitt.
– Hva med nedsenkbare merder, har du ikke troen på det?
– Jeg har troen på det i enkelte områder, men man er avhengig av å ha dybder på slike lokaliteter. På utsiden av Hitra-Frøya, så hjelper ikke dette, da det er for grunt. På lokaliteter med nok dybde og riktige strømforhold kan nedsenkbare sikkert hjelpe til med å redusere lusemengden.
Jeg er fornøyd med tiden min i Mowi. I etterkant er det alltid lett å se ting en burde gjort annerledes, men gjort er gjort og etterpåklokskap kommer en ikke langt med. Nå må Mowi gjøre det som passer dem.
Alf Helge Aarskog
Landbasert på Island
Han trekker også frem at det med nedsenkbar vil være vanskeligere å samle opp fiskeskiten, samtidig som det er litt mer eksponert, og man ikke har like god datakontroll.
– Jeg tror på den kombinasjonen som gir best biologisk resultat på lavest energiforbruk og lavest investeringskostnad. Når det kommer til landbasert produksjon, så har det sine fordeler, men ikke nødvendigvis i Norge. På Island har de mye lavere energikostnad på landbasert, sammenlignet med Norge, og man er litt nærmere markedet, sier Aarskog, som blant annet sitter i styret i det landbaserte islandske selskapet Samherji.
Få ned lusetrykket
– Tenker du det er noen grep man kan gjøre i dag for å bedre fiskehelsen?
– Det er mye vi kan gjøre, og det enkleste er å ha god biosikkerhet i rognproduksjonen, og holde hannfisk og hunnfisk atskilt, til man har kontroll over sykdomssituasjonen på eggene. Foreløpig er det bare så vidt meg bekjent ett anlegg som gjør det i Norge, og det er Profunda. Deretter er egne båter for smolttransport viktig. I sjø er det å unngå håndtering (lusebehandling) i størst mulig grad helt vesentlig. Når vi har løst det, kommer selvfølgelig normale biosikkerhetsprosedyrer inn og hjelper til. Genetikk og fôr er helt essensielt i forhold til å ha god fiskehelse.
Aarskog er tydelig på at myndighetene burde ha lagt til rette for en investerings-ordning, der man får igjen for å ha null utslipp av lus og partikulært organisk materiale, slik både Roger Hofseth og Sondre Eide har snakket mye om.
