- Lakselus er ikke bra nok som forvaltningsindikator

Osmundsen har ledet et forskningsprogram der man har sett på om upresise og kontroversielle indikatorer, hindrer den nødvendige forutsigbarhet for å kunne få laksevekst.

De har i prosjektet blant annet sett på hva media skriver om næringen, og hvordan media påvirker forvaltningen.

- I 1986 fant vi fire artikler i media om lakselus. VI fant 96 artikler i 1996, 250 artikler i 2006, mens i 2015 hadde dette eksplodert til 4000, opplyste hun under konferansen.

Hun fortalte at i disse artiklene var begreper som lusekrise, lusealarm, lusefabrikker, spises levende utrykk som ble hyppig brukt.

- Både publikum, men også forvaltning leser dette. Da vi i intervjuet folk fra forvaltningen fikk vi sterke meninger om lus, uttalte hun.

Osmundsen påpekte at lakselus har gått fra å være et kvalitetstegn på fisk nygått i elven, til å bli et viktig parameter for hvordan næringen driver, samt at den begrenser videre vekst.

- Nå ser villaksnæringen med gru på laks i elven med lus. Den er blitt et symbol på alt som er galt på næringen, mente hun.

- Må være enighet om indikatorene

Hun slo fast at lus har blitt det mest sentrale og etter det hvert i praksis det eneste forvaltningsobjektet forvaltingen ser etter når den skal styre næringen.

- Lakselus er lett å måle og telle, derfor er den blitt en indikasjon på det havbruk handler om. Den er blitt en representant for naturen. Alt som skjer med fisken og det omliggende miljø kan ikke direkte observeres 24 timer i døgnet. I stedet er lakselus blitt en sensor eller proxy for hva naturen tåler.

Ifølge Osmundsen er utvelgelsen av slike proxyer en sosial prosess.

- Man blir enig om hva som er viktig. Hva som velges, og ikke velges, blir viktig for hvordan vi regulerer en menneskelig aktivitet. Men ettersom man har valgt lakselus som den eneste indikatoren er det fornuftig å spørre om det er en god indikator, sa hun.

For å få en god fellesnevner eller indikator understreker hun at det bær være enighet om den bland aktørene som for eksempel forvaltning, villaksinteresser og næringen selv, at lakselus er et nytt og riktig mål.

- Er den lett å måle, er den robust mot påvirkning, påvirkes den kjent og er forutsigbar? Viser den til endringer som kan unngås ved konkrete tiltak, og er indikatorene legitim og anerkjent av ulike interesser.

Hun mener en indikator derfor må oppfattes som troverdig, betydningsfull og legitim.

- Treffer lakselus på disse tre punktene? Tellingen blir kritisert. Man har falske positive, tellerne påvirkes, det er usikkerhet rundt hvordan tellingen foregår, om det er likt over hele landet, og er utvalget som telles statistisk representativt, ramser hun opp.

Skjuler mye og stjeler fokus

Hun sier at en enkeltindikator aldri kan vise den hele og fulle sannheten.

- Det skjer mye av det vi kaller «blackboxing» når man bruker en indikator. Ting må forenkles, man da vil den svarte boksen vil skjule mye vi ikke vet. Selv om både næringen og forvaltningen er klar over at det er mye usikkerhet rundt lusetallene, så gjør ikke de som leser avisene det.

- Så når det kommer oppslag, så tenker leseren at vi har en uansvarlig næring som ikke vet hva de gjør. Dermed får næringen ansvaret og skylden selv når den ikke har den fulle kontroll på det.

Hun påpeker også at når alt fokus blir på en indikator som lakselus, så er det mye annet man ikke ser.

- Man anstrenger seg så langt for å oppnå kontroll på den ene faktoren, at det får konsekvenser på andre ting.

Etterlyser indikatorer

Hennes konklusjon er derfor at lakselus ikke god nok indikator alene for å styre næringen.

- Det er en mismatch på robusthet på lus som forvaltningsindikator og måten den brukes til styring. Ikke det at lakselus ikke er viktig, men den er ikke god nok, for det er alt for liten enighet om betydningen og legitimiteten. Problemet er at vi i dag ikke har noe annet med samme status.

Hun etterlyser derfor flere indikatorer.

- Vi må spørre oss hvordan kan vi unngå at usikkerheten rundt lus forsvinner og vi må se etter hvilke andre indikatorer vi kan utvikle i tillegg til lakselus så vi får et helhetsbilde av lakseoppdrett, sa hun.