- Feil fokus og fortsatt kunnskapshull i trafikklys-systemet

Jansen synes at Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har vært modige ved å fremme et forslag til et radikalt nytt forvaltningssystem (red.adm trafikklys-systemet) med sterke insentiver for å få kontroll med lokal lusesmitte.

- Det er ikke dermed sagt at jeg er enig i alle prinsippene som legges til grunn for det foreslåtte forvaltningssystemet, sier Jansen til kyst.no.

Les også: Trafikklysordningen får rødt lys fra Firda

Forskeren har lang fartstid innen lakselus-forskning og presiserer at Veterinærinstituttet (VI) i mange år har argumentert for behovet for et nytt forvaltningssystem knyttet til lakselus, der den områdevise lusebelastningen tas hensyn til.

- Dette i erkjennelse av at produksjonstettheten i et område er en viktig driver av lusesmitte.

Ny lusemodell

Veterinærinstituttet jobber nå med hvordan forekomster av lakselus på oppdrettsfisk varierer over tid og på ulike steder langs kysten, og hvilke faktorer som påvirker disse forekomstene.

- I den sammenhengen har vi utviklet en spredningsmodell som i korthet oppsummerer smittepress som summen av bidrag fra alle oppdrettsanlegg i nabolaget som rapporterer å ha kjønnsmodne hunnlus. Bidraget fra hvert anlegg justeres i henhold til avstand til det gitte stedet der smittepress beregnes. På denne måten kan vi beregne smittepress på et hvert punkt langs kysten på bakgrunn av ukentlige luserapporter og antallet fisk som står på lokalitetene, forklarer han.

Jansen viser til at et sentralt punkt i høringsnotatet fra NFD om «trafikklys-systemet» er at en modell som predikerer lusebelastning i produksjonsområdene skal være en fundamental del av beslutningsprosessen om hvorvidt et område skal tillates volumvekst.

- I utgangspunktet har departementet tiltenkt å legge Havforskningsinstituttet (HI) sin modell til grunn for beslutningsprosessen. I likhet med vår modell, beregner denne smitteproduksjon på alle oppdrettsanlegg, men så bruker HI en strømmodell til å spre smitten utover på kysten, forklarer Jansen.

Les også: Trafikklyssystemet: – Risikabelt lakse-eksperiment

- Slik man tenker seg prosessene med spredning av lakselus (planktonisk spredning av lakselus-larver) er modellen fra HI nærmere virkeligheten enn vår forenklede avstandsbaserte tilnærming. Allikevel er vi her ved et stort kunnskapshull i «trafikklys-systemet», konstaterer han.

Etter forskerens syn er det vesentlig at modellen som legges til grunn for «trafikklys-systemet» kan predikere smittepåslag på fisk som står på et gitt sted til en gitt tid.

- Dette er selve formålet med slike modeller. Her gjenstår det mye arbeid med å validere i hvilken grad smittekonsentrasjonene som HI beregner i sin modell bidrar til å forutsi påslag av lakselus. Med andre ord, stemmer modellen med virkeligheten?, spør han.

- Avstandsmodell gir mer presis lusebelastning

VI og samarbeidspartnere, som Norsk regnesentral (NR) og NINA, jobber mye med validering av statistiske lakselus-modeller. Spørsmålet de stiller seg er i hvilken grad bidrar ulike faktorer til å forklare for eksempel forekomst av lus.

- På denne måten har vi tidligere validert i hvilken grad smittepress beregnet med vår avstandsmodell bidrar til å forklare smitteutvikling på ny-utsatte fiskegrupper langs kysten (Epidemics).

- I «trafikklys» sammenheng har både NR og VI benyttet tilsvarende metoder for å sammenligne egenskapene til de to spredningsmodellene hva angår evne til å forklare forekomst av lus på fisk fra HI sine burforsøk langs kysten og igjen på ny-utsatte grupper av oppdrettsfisk.

Resultatene fra dette er ifølge forskeren at VI sin enkle avstandsmodell, har vesentlig større evne til å forklare forekomst av lus både på burfisk og på ny-utsatt oppdrettsfisk.

- Jeg mener derfor at avstandsmodellen per i dag bør legges til grunn for vurderinger av lusebelastning i produksjonsområder. Dette både fordi avstandsmodellen er mer presis i å forutsi lusepåslag i tid og rom, men også fordi en enklere modell er å foretrekke, konstaterer han.

Arbeidet som gjøres opp mot «trafikklys-systemet» ved VI er organisert under et strategisk instituttprogram som organiserer en forskergruppe med fokus på lakselus, og forskeren viser til at avstandsmodellen har enklere beregninger og det er enklere å forstå hva som påvirker utfallet av modellen.

- Dette betyr også at avstandsmodellen er mer anvendelig i forhold til å utforske effekter av ulike tiltak. Når dette er sagt, er vi helt åpne for at strøm-drevne modeller kan bli å foretrekke i fremtiden. Dette betinger imidlertid at det kan dokumenteres at de er mer presise enn enklere avstandsbaserte modeller i sine beregninger av smittepress i tid og rom. For å oppnå dette må det legges mye ressurser inn på validering av modellene, slik at man også kan lære hvordan man forbedrer dem.

- Svak sammenheng mellom lus i oppdrett og på villfisk

Jansen mener det per i dag er størst kunnskapshull over populasjonsregulerende effekter av lakselus på villfisk, som også er fremholdt som selve grunnlaget for hele forvaltningsmodellen.

- Det har under hele prosessen mot nytt forvaltningssystem vært fremholdt at det skal være sammenhengen mellom modellert smittepress fra oppdrett og infeksjonsnivå på villfisk, eller enda vanskeligere, effekten av slike infeksjonsnivå på populasjoner av villfisk, som skal danne grunnlaget for videre oppdrettsvekst i områder. Dette mener jeg er feil fokus. Ikke fordi jeg ikke mener at det er viktig å beskytte villfisken fra lakselus produsert i oppdrett, sier forskeren og viser til at lakselus som parasitter per definisjon er skadelige for vertsfisken.

- Imidlertid mener jeg at sammenhengen mellom smittepress fra oppdrett og forekomst av lus på villfisk, herunder både på laks og sjøørret, generelt er svak, sier han.

Forskeren påpeker at luseforekomsten i et gitt prøveuttak av villfisk egner seg dårlig til å si noe sikkert om smittepresset der villfisken ble fanget, og dermed også som beslutningsgrunnlag for produksjonsvekst i et område.

- Årsaken til denne generelt svake sammenhengen mellom smittepress fra oppdrett og infeksjonsnivå på villfisk skyldes etter alt å dømme at man ikke vet når og hvor den ville fisken har oppholdt seg, slik at man ikke vet i hvilken grad den har vært eksponert for oppdrettsrelatert smittepress, sier han

- Smoltbur-data kan validere smittepress

Overnevnte usikkerheter er grunnen til at VI hele tiden har hevdet at det bør være det modellerte smittepresset i områder over tid som bør være hoved-beslutningsgrunnlag for produksjonsvekst.

- Videre mener vi at dataene som er spesielt godt egnet til å validere dette smittepresset i tid og rom, er fisk som settes ut i bur slik HI har gjort i mange områder over mange år. Disse dataene vil sannsynliggjøre i hvilken grad fisk som oppholder der og da pådrar seg oppdrettsrelatert lusesmitte. Så må det selvsagt fortløpende foregå overvåking og forskning med fokus på luseinfeksjon på villfisk og effekter av dette, men løsrevet fra selve forvaltningsmodellen.

- Akkumulerende kunnskaper om luseinfeksjon på vill fisk vil være viktige i vurderingen av hvilke lusebelastninger i produksjonsområdene som bør føre til rødt, gult eller grønt lys. Før man kan implementere det nye forvaltningssystemet gjenstår her en stor oppgave, nemlig å få definert hvilke lusebelastninger som skal føre til gitt status for produksjonsområdene.

- Hvilke prioriteringer har dere gjort, i vurderingen av hva dere fokuserer på for å få på plass systemet?

- Vi mener at det viktigste med hele det nye produksjonssystemet er justeringen av områdevis produksjon på bakgrunn av lusebelastning. Vi prioriterer derfor arbeidet med modellering av smittepress og validering av dette mot smittepåslag, som også avspeiler vår kompetanse. Smittepress over tid i områder forstår vi som synonymt med lusebelastning.

- Det viktigste som må på plass er definisjonen av lusebelastning i områder og hvor grensene vil gå for å kategorisere et produksjonsområde i rødt, gult eller grønt. Herunder, er det selvsagt viktig å få på plass hva kategoriseringen medfører av produksjonsjustering.

Også Havforskningsinstituttet og NINA jobber med å tette kunnskapshull for å få på plass det nye forvaltningsregimet. Hva de gjør kan du lese mer om her.

- Er det realistisk at systemet er på plass til 2017?

- Jeg mener at grunnlaget for å få det på plass er tilstede ved at modellert smittepress fra oppdrett ganske presist forutsier smittepåslag på fisk som har stått på et gitt sted til en gitt tid. Det som da gjenstår er å bestemme hvilke lusebelastninger som er akseptable, tvilsomme eller uakseptable, og hvordan produksjonen skal justeres etter dette.