Slik kan vi styrke forholdene for villaksen

Even Søfteland, sekretær

SalmonTracking 2030

Fiskesesongen i elvene var så vidt startet før Miljødirektoratet stengte 33 elver fra Trøndelag til svenskegrensen. Vedtaket var basert på at det var komt svært lite laks til elvene i midten av juni. I andre elver valgte elveeierne selv å stenge for fiske. Senere er flere av elvene åpnet igjen for et begrenset fiske ettersom det kom mer fisk inn i elvene.

Tellinger fra videoovervåking i flere elver viser at oppgangen i år startet senere enn normalt, men at oppvandringen av laks i de fleste elvene ved utgangen av juli er omtrent på snitt eller bedre sammenlignet med tidligere år fra Stadt og sørover, med noen unntak. I Trøndelag virker det fortsatt å være mindre oppgang enn normalt i flere av elvene der en har tellinger, men bildet er ikke entydig.

Årsakene til at oppvandringen kom senere i år enn tidligere år kan være flere, og det er noe vi bør gå bredt ut for å finne svar på. Var det varmen i mai som utsatte oppvandringen? Er det forhold ute i havet som forsinker eller reduserer tilbakevandringen? Har vi gjennom årtier med fisking på den største og først tilbakevandrende laksen endret adferdsmønsteret til laksen slik at den kommer senere tilbake? Er det forhold i elvene som endres? Går det ut nok smolt fra elvene til å sikre ny rekruttering av gytefisk?

Uansett vil det være fornuftig å tenke annerledes om forvaltingen og stille strengere krav til at vi har nok kunnskap om hvor mye laks og sjøørret som er i vassdragene – og hvor mye det faktisk har vært der – før vi starter å høste av den. 

En av de store utfordringene med dagens forvaltning er at den i stor grad er basert på teori og fangsttall. Fangsttall som vil variere med mange ulike faktorer. Dermed har vi kanskje i noen år fisket for mye av laksen fordi den kom tidlig tilbake til elvene, mens i andre år er fangstene lave fordi fisken kommer sent opp i elvene. 

I dag har vi bedre metoder for å skaffe eksakt viten om når, og hvor mye villaks vi kan høste i de ulike elvene. Å vite før vi gjør tiltak er også en viktig årsak til at SalmonTracking-programmet ble etablert.

Da Trafikklyssystemet ble behandlet i Stortinget våren 2015, og viktige premisser for videre vekst ble fastlagt, satte alle havbruksbedriftene i PO3 og PO4 (Vestland fylke) seg sammen med ett spørsmål:

Hvordan skal vi bli grønne?

Det første vi grep fatt i var følgende:

Vi må vite mer eksakt hvilken reell kunnskap vi har om villaksen og sjøørreten i vårt område.

Det førte til en gjennomgang av det meste av kjent litteratur om villaks og sjøørret. Dette fant vi:

●Mellom 80 og 90 % av kunnskapen om villaks var teoretisk forankret.

●Praktiske tiltak/felt/overvåking var begrenset og i all hovedsak handlet dette om enkelttiltak.

Vårt mål ble da:

Vi må vite før vi kan handle. Implisitt: Skal våre tiltak være målbare, så må vi vite hva vi skal måle mot.

Forannevnte dannet grunnlaget for et helhetlig, praktiske og langvarig overvåkingsprogram for villaks og sjøørret i Norge: SalmonTracking 2030. En styringsgruppe med uavhengige og høyt anerkjente forskere ble engasjert, og denne igjen engasjerte flere uavhengige forskningsteam bestående av: Skandinavisk Naturovervåking, Inaq/AquaLife R&D, NTNU, NMBU, UiB, UiN, Rådgivende Biologer, Akvavet Gulen, Åkerblå/Veritas, Marine Prospects, AkvaPlan-Niva, UiO, Metrologisk Institutt m.fl.:

Det første vi ønsket konkrete svar på var:

● Når svømmer villaks og sjøørret ut/inn av elvene?

● Hvor svømmer villaksen og sjøørreten i fjord og kystmiljø?

● Hvor fort svømmer laksen og sjøørreten?

● Hvor mye fisk svømmer ut av elvene?

● Hvor mye fisk svømmer inn i elvene?

● Hva er størrelsesfordelingen – lengde/vekt?

● Hvor mye skade er det eventuelt på fisken, og hva er antatt årsak?

● Hvor mye, og hvor opplever vi prematur tilbakevandring av sjøørret?

Dette er noe av det vi satte i gang gjennom SalmonTracking-programmet:

● Det ble installert videokameraer i totalt 14 elver.

● I 9 elver ble laks og sjøørret merket med akustiske merker/radiomerker og det ble utplassert flere hundre lyttebøyer i innsjøer, elver og fjordsystem.

● I 5 elver ble laks og sjøørret merket med datachip/pit-merker, og antenner ble installert i elver + håndholdte lesere til fiskere/elveeiere.

● En gikk i gang med å sjekke ut fiskehelsen på utvandrende smolt av laks og sjøørret – bl.a. gjellehelse – for å avdekke underliggende helseforhold som kan forsterke seg negativt i sjøfasen.

●Det ble satt i verk utsjekk av aluminiumsituasjonen i enkeltelver/på fisk i enkeltelver.

● Det ble satt i gang prosjekt der en så på nye metoder for hvordan redusere antall lus i havbruksanleggene.

Ved siden av dette gikk havbruksbedriftene tettere på:

● Alle brønnbåter i bruk ble gjennomgått for å avdekke avvik iht. oppsamling av lus, og det ble satt egne minimumsstandarder.

● Det ble utviklet ny trengingsnot som samler opp lus ved sortering, avlusning mm. i sjø.

● Kommunikasjonen og samarbeidet mellom selskapene knyttet til lus og behandling ble ytterligere styrket.

● Det ble utviklet et strømprogram som ser 5 dager frem i tid, som et hjelpeverktøy for å sikre at operasjoner som igangsettes i sjø faktisk kan igangsettes (MATNOC).

● Det ble foreslått flere avbøtende tiltak overfor NFD (som for øvrig aldri er besvart).

I dag overvåkes mer enn 50 elver i Vestland fylke – PO3 og PO4. Havbruksnæringen i regionen står for hoveddelen av finansieringen av SalmonTracking-programmet, og Vestland fylke, Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond, Norges Forskningsråd mfl. er med og finansierer delprosjekt.

Alle resultater fra forskningen blir løpende lagt ut etter hvert som rapporter skrives ferdig på www.salmontracking.no i tillegg til de ulike institusjonenes hjemmesider.

Og det beste: Allerede høsten 2017, etter at de første overvåkingsdataene tikket inn, startet havbruksnæringen å endre forhold ved driften, og det har vi fortsatt med kontinuerlig.

Som tidligere nevnt ble vi overrasket da vi i perioden 2015 – 2017 oppdaget at for mye av grunnlaget for utviklingen til villaksen og sjøørreten var teoretisk forankret. Skal villaksen og sjøørreten i seg selv ha en fremtidsrettet utvikling, og skal næringer og samfunn som er en del av påvirknings-poolen kunne sette i verk målbare tiltak, så kan en ikke ha:

●Et gytebestandsmål som er teoretisk forankret til noen ytterst få elver langs Norskekysten, og som aldri er konkret fulgt opp.

●Et høstingspotensial knyttet til et ustabilt regnestykke for innsig.

●Et utgangspunkt for innsig fra 70/80-tallet som ikke har en reell forankring.

●En overvåking av villaks og sjøørret som i for stor grad er tuftet på fangst.

●En mangel på forvaltning av laks, og spesielt sjøørret på tvers av elver.

●En forvaltning av villaks og sjøørret som skaper fiendebilder.

●En forvaltning av villaks som ser i 4-5-års sykluser og som i seg selv skaper et uheldig bilde av villaksen, og sjøørretens utvikling. Forvaltningen blir konstant på etterskudd.

Mye av overnevnte står i kontrast til det Stortinget var opptatt av under behandlingen av Havbruksmeldingen våren 2015: Regjeringen ble pålagt å innhente, systematisere og tilgjengelig-gjøre faktisk kunnskap – som basis for fremtidig regulering. Dette er ikke gjennomført, om en ser bort fra forskningen i SalmonTracking-programmet, og det tilkjennegir et potensiale.

Les om alle de viktigste funnene som er gjort i SalmonTracking-programmet i siste utgave av Norsk Fiskeoppdrett, som du kan lese digitalt under:

Les hele saken i Norsk Fiskeoppdrett