Vanskelige vaksiner

Det ser umulig ut å få komme like langt med vaksiner mot lakselus som det forskningen har klart med vaksiner mot influensa, meslinger, stivkrampe og andre virus og bakterier. 

- Å bli kvitt luseproblemet med vaksiner, er i prinsippet umulig, konstaterer Øystein Evensen.

Hva er godt nok?

Han er professor ved NMBU. I forkant av Lusekonferansen i Trondheim i januar forteller han om ny forskning om lakselusvaksiner:

- Det du kan lese ut av den, er at du får en viss effekt, og du kan redusere påslaget litt. Men det er vanskelig å få en reduksjon som begynner å nærme seg det som vi ser med ordinære vaksiner mot bakterier og virus, sier Evensen.

Han stiller heller spørsmålet om hva vi egentlig trenger å få til med en vaksine. Hvor mye må reduksjonen være for å være til hjelp?

Færre behandlinger

- Hvis du kan redusere med to mekaniske behandlinger, er det kanskje verdt innsatsen, og reduserer du med tre, er det helt ypperlig. Kanskje vi skal tenke på en litt annen måte? utfordrer professoren.

Hvis du for eksempel kan gå ned fra fire til to behandlinger gjennom en åtte måneder lang lusesesong, så er det et stort fremskritt både for velferden og kostnadene. – Det er kanskje måten å tenke på når det gjelder vaksinasjon: At du reduserer belastningen gjennom å få ned antallet behandlinger, sier han.

Lab-forskjell

Forskerne har gjort forsøk og fått både 50 og 70 prosent færre lus på laksen. 

- Det er jo veldig bra, men det betyr ikke at du får samme resultat ute i felt, fastslår Øystein Evensen. Virkeligheten i merdene er ganske forskjellig fra det som testes på laboratoriet.

- Vi har vært med på noen forsøk der vi ser helt opp i 80 prosent reduksjon i luselarvepåslaget på laboratoriet. Så ble det tatt ut i felt, og reduksjonen var nede på fem til ti prosent. Det som virker i laben, gir et godt grunnlag for å gå ut i felt, og så må du bruke feltdata som den endelige syretesten, sier Evensen.

Tror på spyttet

Førsteamanuensis Aina-Cathrine Øvergård ved Universitetet i Bergen tenker på en helt annen måte på lusevaksiner. Hun satser på lakselusspytt i stedet for tradisjonelle vaksiner.

De tradisjonelle vaksinene er ofte basert på molekyler fra fordøyelsessystemet til lusa. Men enzymene i lusetarmene ser ut til å bryte ned antistoffene fra vaksinen før de kan ha en virkning. Derfor tror hun det er større mulighet til å lykkes med vaksiner som virker akkurat der lusa fester seg til laksen.

- Vi tester ut proteinene i spyttet. Så langt har vi fått testet ut to. Problemet er at funksjonen til disse proteinene er å dempe immunresponser, og dette er svært uheldig under vaksinering. Dermed skal vi endre proteinene på en slik måte at de ikke virker immundempende, men fortsatt ser like ut, forklarer hun.

Det ene av de to proteinene har ikke forskerne greit å endre godt nok. Det andre ser mer lovende ut. 

- Vi er også i gang med å teste fire proteiner til og en rekke modifikasjoner av proteinene for potensielt å gi en bedre vaksinerespons, sier Øvergård.

Utnytter naturlig motstand

Det ser ut til at laksen har en naturlig motstand mot lakselus, men at noe i spyttet til lusa demper denne motstanden. Hvis forskerne finner ut hva som skjer, kan de hjelpe laksen med å lage antistoffer mot spyttet og utnytte den naturlige motstanden sin likevel.

- Lakselusens spyttkjertelproteiner kan ha et stort potensial som vaksinekandidater, som Øvergård uttrykker det i et av flere forskningsprosjekter som hun arbeider med.

- En slik DNA-vaksine som vi håper å få til, vil være mye mindre skadelig for fisken enn de mekaniske behandlingene, og den vil være mye mindre skadelig for naturen enn de medikamentene som brukes i dag, sier hun.

Presenterer kunnskap

- Hadde noen funnet frem til en vaksine som gjør at lakselus ikke er noe problem, hadde vi ikke trengt noen lusekonferanse, sier fagsjef Kjell Maroni i FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. Han varsler at de siste oppdateringene om vaksiner blir presentert på Lusekonferansen i Trondheim 23. og 24. januar.

- Det er dit vi egentlig ønsker å komme. I mellomtiden ønsker næringen seg kunnskap, og Lusekonferansen er blitt et godt innarbeidet sted å få den, sier han.

Maroni ser også på det som helt usannsynlig å komme frem til en vaksine som virker like godt som vaksiner mot bakterielle infeksjoner. – Det å lage en vaksine mot så kompliserte skapninger som lakselus, er kjempeutfordrende, slår Maroni fast.