Revidert: Innfører en halv milliard i produksjonsavgift på laks

 Inntektene fra avgiften skal fordeles til havbrukskommunene og -fylkeskommunene. Samtidig endres fordelingen av inntektene fra salg av nye tillatelser.

Avgiften settes til 40 øre per kg produsert fisk. Det vil gi om lag 500 millioner kroner årlig i økte inntekter til kommunesektoren fra og med 2022. Det foreslås ingen overskuddsbasert grunnrenteskatt.

- Havbruksnæringen er en stor og viktig næring for Norge som bidrar med betydelig verdiskaping og sysselsetting langs kysten, og regjeringen vil legge til rette med gode og forutsigbare rammevilkår. Samtidig er Norge et av de få stedene i verden hvor klima- og naturforholdene legger til rette for effektiv oppdrett av laks i sjøen. Derfor er det naturlig at en del av avkastningen tilfaller fellesskapet gjennom en produksjonsavgift, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Regjeringen foreslår at produksjonsavgiften erstatter deler av kommunenes andel av salgsinntektene fra nye tillatelser, som de siden 2017 har fått gjennom Havbruksfondet. Regjeringen legger opp til at havbrukskommunene og -fylkeskommunene i tillegg skal tilføres 25 prosent av inntektene fra fremtidige salgs- og auksjonsinntekter fra havbrukstillatelser. Fra årets kapasitetsjustering foreslår regjeringen at kommunesektoren tilføres én mrd. kroner i hvert av årene 2020 og 2021 gjennom Havbruksfondet.

- Vi er opptatt av at kommunene som bidrar til å legge til rette for havbruk får en andel av havbruksinntektene. Nå får de en mer stabil og forutsigbar produksjonsavgift, i tillegg til en andel av fremtidige auksjonsinntekter. Dette forslaget balanserer hensynet til næringen og inntekter til havbrukskommunene, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Forslaget er en oppfølging av NOU 2019: 18 Skattlegging av havbruksvirksomhet.

Regjeringens samlede forslag:

• Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2021 foreslå å innføre en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Provenyet anslås til om lag 500 millioner kroner. Avgiften vil innføres med virkning fra 1. januar 2021 og innbetales som en etterskuddspliktig skatt i 2022. Avgiften utbetales til havbrukskommunene og -fylkeskommunene i 2022. Produksjonsavgiften vil gå inn i Havbruksfondet og fordeles etter fordelingsnøklene som til enhver tid gjelder i fondet.
• Havbrukskommunene har siden 2017 fått en andel av inntektene ved salg av nye tillatelser og økt kapasitet i eksisterende tillatelser gjennom Havbruksfondet. Produksjonsavgiften vil omfatte også produksjon fra tidligere tillatelser som er tildelt gratis eller til lav pris.
• Havbrukskommunene og -fylkeskommunene tilføres én mrd. kroner i hvert av årene 2020 og 2021 gjennom Havbruksfondet.
• Av salgs- og auksjonsinntekter fra økt kapasitet og nye tillatelser fra og med 2022 tilfaller 75 prosent staten og 25 prosent kommuner og fylkeskommuner.
• Det foreslås ingen overskuddsbasert grunnrenteskatt.

Bakgrunn

7. september 2018 oppnevnte regjeringen et partssammensatt utvalg for å vurdere ulike former for beskatning av havbruksnæringen. Utvalget ble ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo. I tillegg til personer fra akademia og advokater besto utvalget av representanter fra Landsorganisasjonen i Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon og KS.

Utvalget fikk i mandat å vurdere hvordan skattesystemet for havbruk bør utformes for å bidra til at fellesskapet får en andel av grunnrenten, også fra eksisterende tillatelser. Utvalget ble i tillegg bedt om å vurdere hvordan skatteinntektene fra det samlede skattesystemet for havbruk, inkludert inntekter fra tildeling av nye tillatelser til å drive havbruksvirksomhet, skal fordeles mellom kommunesektor og stat. I tillegg ble utvalget bedt om å utrede hvordan kommunenes andel av inntektene kan bli mer stabile og forutsigbare.

Havbruksskatteutvalget leverte sin innstilling 4. november 2019 i NOU 2019: 18 Skattlegging av havbruksvirksomhet. Utredningen ble sendt på høring samme dag, med frist for innspill 4. februar 2020.

Departementet mottok over 130 høringssvar, fra næringslivsaktører, interesseorganisasjoner, kommuner/fylkeskommuner og kommunalt tilknyttede organer.