Kommentar: Ta laksekaksene – ikke bedriftene

Kommentaren er skrevet av Anne Berit Aker Hansen, Forbundsleder, NNN, Kine Asper, forbundssekretær, Fellesforbundet, Grethe Fossli, spesialrådgiver, LO

Det er helt rett at noen laksekakser sitter igjen med sinnsykt mye penger etter at laksen er produsert og foredlet. Men, la oss understreke det en gang for alle:
LO har ingenting imot en solid skattlegging av landets rikeste. Det vi har noe imot er skattlegging av bedrifter som setter arbeidsplasser, fremtidsrettet næringsutvikling og lokalsamfunn i fare.

I debatten om en særskatt på havbruksnæringen bruker mange de siste årenes store overskudd som et argument for en ekstraskatt. Det mange ikke vil skjønne er at det er en helt sentral forskjell mellom beskatning av bedrifter og personer. Vi i fagbevegelsen har alltid vært tydelige på at personbeskatningen skal utjevne forskjeller. Samtidig har vi vært like tydelige på at det selvsagt gjelder noe helt annet for bedriftene våre. Gode og lønnsomme bedrifter skal selvsagt ikke ha en høyere skattesats enn mindre lønnsomme bedrifter. Bedrifter med god inntjening skal betale høyere lønninger og investere mer enn bedrifter med lav inntjening. Det er på den måten vi har fått til omstilling, næringsutvikling og vekst i hele landet.

Så må vi også presisere at det er forskjell på viktige grunnrentenæringer som fossefall og oljefelt og oppdrettsanlegg som kan flyttes. De kan flyttes opp på land, ut til havs, til andre land, om teknologien slår til. Vannkraft, olje og gass er ressurser med en egenverdi, i havbruk så er ressursen at de driver "fabrikken" i vann istedenfor på land. Alt i produksjonen er produsert av de ansatte, også fisken og foret. Ambisjonen om å ta våre ressurser i bruk, både på land og i havet, har alltid kjennetegnet fagbevegelsen og norsk næringspolitikk. Det samme har ønsket om å avdekke mineralforekomster, forvalte våre fiskeressurser og å utvikle en bærekraftig havbruksnæring.

Så er det ingen tvil om at også havbruksnæringen må betale for seg. Både i form av økte investeringer i kompetanse og teknologi, lokal infrastruktur og ikke minst gode og attraktive arbeidsplasser. Å samle opp penger på bok er på ingen måte veien inn i framtida. Sjømatnæringen vil ha behov for digitalisering, automatisering og store teknologiske løft for å være konkurransedyktige. Næringer med høy verdiskaping og attraktive arbeidsplasser langs kysten er næringer vi skal leve av i fremtiden. Dagens modell, hvor havbrukskonsesjoner auksjoneres ut, må derfor videreutvikles slik at de gir vertskommunene et stabilt inntektsgrunnlag. For eksempel er en arealavgift som gir mer løpende og forutsigbar inntekt til kommunene en enkel løsning som kan inngå i skattegrunnlaget for vertskommunen.

Vi ønsker at havbruk og videreforedling av sjømat skal bli enda viktigere for Norge i årene som kommer. Skal vi lykkes med dette må vi ha en stabil arbeidsstokk med høy kompetanse. Et høyt kunnskaps- og kompetansenivå i alle ledd i verdikjeden bidrar til at norske bedrifter og arbeidstakere har en svært god evne til å ta i bruk ny teknologi raskt. Dette gir et godt grunnlag i en tid der hele sjømatnæringen, enten den er basert på villfanget eller oppdrettet råstoff, må utvikle seg bærekraftig. Et forslag som struper bedrifter og koster arbeidsplasser fremmer på ingen måte dette.