- Høyre, KrF og Venstre tar ansvar og vil næringen vel
Robert Eriksson i Sjømatbedriftene er glad for at Høyre, KrF og Venstre har forlatt forhandlingsbordet og ikke vil være med på regjeringens modell for ny lakseskatt.
- Vi har merket oss at Fremskrittspartiet har vært tydelig på at man ikke ønsker regjeringens lakseskatt. At Høyre, KrF og V nå forlater forhandlingsbordet opplever vi som et tydelig signal på at de borgerlige partiene i samlet flokk tar ansvar og vil næringen vel, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene Robert Eriksson i en pressemelding.
Eriksson forteller at det ikke kom som noen stor overraskelse at Høyre, KrF, og Venstre forlot forhandlingsbordet. Han mener regjeringspartiene har vist liten vilje til både å lytte til næringen og opposisjonen i Stortinget.
- Jeg er glad for at de sier et tydelig nei til regjeringens næringsfiendtlige forslag, et forslag som vil ramme distriktene hardt. Det er godt å se at de borgerlige partiene ikke har latt seg blitt presset og brukt som dørmatte for regjeringens forslag. Deres standpunkt ved å forlate forhandlingsbordet er også et klart signal om at de er opptatt av å legge til rette for økt matvareproduksjon fra havet, økt verdiskapning, og ikke minst legge til rette for en konkurransedyktig havbruksnæring. Dette er et utrolig viktig signal for at Norge skal kunne beholde sin posisjon som sjømatnasjon, sier han, og fortsetter:
- I revidert nasjonalbudsjett som ble presentert for noen dager siden utsatte regjeringen innføringen av grunnrenteskatt for vindkraft. Men når det gjelder havbruksnæringen så virker det som om at det har gått prestisje i å innføre skattemodellen. Man kan naturlig nok håpe at med det utgangspunktet vi i dag har blitt gjort kjent med at Ap, og Sp i stortinget tenker seg grundig om en gang til, og utsetter hele beskatningen, og får den utredet ordentlig og kommer tilbake med ett nytt forslag. Det er det ville vært det eneste fornuftige, men det ser ikke ut til at det er fornuften som vil seier, sier Eriksson.
Store forventninger til regjeringsskifte
Eriksson mener at alt nå ligger til rette for at regjeringens forslag blir presset gjennom med minst mulig flertall og at dette vil vise hvor dårlig prosessen har vært, og svakheter i modellen regjeringen har lagt til grunn.
- Dette gir også håp om at den foreslåtte grunnrenteskatten kan endres ved en borgerlig valgseier i 2025. Vi har naturlig nok klare forventninger til at disse partene står ved lag det de har sagt gjennom denne prosessen, og at de vil gjøre endringer som er i tråd med det som næringen selv har tatt til orde for, sier han.
Han inviterer allerede nå til dialog med næringen for å komme frem til en fremtidig skattemodell.
- Vi inviterer allerede nå til en god dialog der næringen og politikerne kan sette seg sammen for å finne frem til en modell som sikrer økte investeringer, vekst og verdiskapning. En modell som hensyntar kompleksiteten i verdikjeden og konkurransekraften til næringen. For oss er det viktig at skattemodellene er overskuddsbaserte. Pengene må først tjenes før de kan beskattes. Vi er klare til en god og konstruktiv dialog, men har også klare forventninger ved et eventuelt regjeringsskifte i 2025, avslutter Eriksson.
