- Naturressurs-leie, en gullgruve for alle kystkommuner
- Grunnrenteskatt er naturlig å bruke på opphenting av olje og gass, utvinning av mineraler i gruvedrift og høsting av naturskapte energiressurser. Når det gjelder tidsavgrenset bruk av et areal til produksjon av mat, er ikke vilkåret for grunnrente til stede, hverken på land eller i sjø. Men både oppdrettsnæring og andre bør være villige til å betale en naturressurs-leie for sjøareal som disponeres i en viss periode.
Ivar Holmefjord, FoU-ansvarlig i Sustainable Salmon AS og Svana AS. Tidligere forsker i Akvaforsk (nå Nofima), kveite-, lakse- og torskeoppdretter og lærer i akvakultur har i en kommentar skrevet et forslag til hvordan en grunnrenteskatt for havbruk kan se ut. Les hele innleggete hans under.
For oppdrettsproduksjon i sjø, økes produksjonsavgift nå med 40 % til 56 øre pr. kilo og i tillegg kommer en naturressursskatt på 40 øre pr. kilo. At en naturressursskatt beregnes pr. kg matproduksjon er lite logisk. At den kun skal betales for en enkelt brukergruppe, er enda mindre logisk.
En disponering av en naturressurs i en viss periode, bør heller defineres som en naturressurs-leie og betales pr. areal som disponeres, uansett hvem som leier arealet. Av de over 1.500 oppdrettslokalitetene som var i drift i 1998, er mesteparten i dag fraflyttet. En har i dag rundt 850 nye og større lokaliteter i drift med fisk. Det vil derfor være helt naturlig at en opererer med et tidsavgrenset leieforhold. Etter at leieperioden er over, fjernes merder og fortøyninger, og naturen vil oftest være tilbake i normal tilstand i løpet av mindre enn et år.
Hvor stor skal så leien være og hvordan skal den betales? For sjøareal innen kommunegrensene, bør selvsagt hele leien gå til kommunen som stiller areal til disposisjon. Staten bør ha ansvaret for å få inn leie for havbasert oppdrett utenfor kommunenes grenser.
Oppdrettsselskapene har produksjonstillatelser definert som maksimal tillatt biomasse (MTB), og det vil derfor være naturlig å ta utgangspunkt i disse offisielle tallene og beregne en arealbruk i forhold til det. Samlet sum produksjonstillatelser er nå rundt 1,2 mill. tonn MTB.
En gjennomsnittlig lokalitet har i dag et merdareal på rundt 10.000 kvadratmeter, f.eks. 5 merder med omkrets 160 m. I følge Fiskeridirektoratets siste biomassestatistikk pr. september 2022, har 849 lokaliteter hatt drift med fisk så langt i år. Noen lokaliteter er til enhver tid brakklagt og noen er nylig avsluttet, så totalantallet er rundt 1.200. 1.200 lokaliteter a 10.000 kvadratmeter, vil si et totalt merdareal på ca. 12 mill. kvadratmeter.
Et anlegg med åpne merder vil selvsagt kreve disponering av mer enn merdarealet. Med dagens regler om fiskeforbudssone rundt anlegget på 100 m, vil det utgjøre ca. 15 ganger så stort areal. Dette arealet skal det da belastes leie for. Et merdareal på 12 mill. kvadratmeter vil altså gi et totalt leieareal på 180 mill. kvadratmeter. Med en leiepris på kr. 15,00 pr. kvadratmeter, vil det gi kommunene en årlig inntekt fra naturressurs-leien på kr. 2,7 mrd.
Selskapene skal da betale kr. 2,7 mrd. fordelt på 1,2 mill. tonn MTB, som da utgjør kr. 2.250 pr. tonn MTB. En årlig leiepris på kr. 15,00 pr. m 2 må sies å være en god avkastning. Til sammenligning kjøpte Statskog nylig Meråker Brug for kr. 2,65 mrd. til en kjøpspris på kr. 2,20 kr. pr. m2.
Det er mange andre brukere av sjøareal i kystsonen. Antall båthavner øker stadig, og eierne av båthavnene har kjøpt areal på land, flytebrygger og annen infrastruktur og leier ut båtplasser av ulik størrelse. Men de har som oppdretterne, ikke kjøpt sjøarealet som de disponerer. Naturressurs-leie må da være muligheten kommunene har til å få noe igjen for å stille sjøareal til disposisjon. Dette vil særlig komme kystkommuner på Sør- og Østlandet til gode.
Forholdet mellom arealet av selve båtplassen og det totale arealet som båthavn, molo etc. beslaglegger, kan vurderes på samme måte som for oppdrettsanlegg. Her blir nok også faktoren rundt 15 ganger, altså sammenlignbart med oppdrettsanleggene. En stor båt som krever 5 x 20 m båtplass skal belastes leie til kommunen for 100 m 2 x 15 = 1500 m 2 . Prisen for kystnært båthavnareal kan iallfall ikke settes lavere enn for oppdrett. Med samme pris som oppdrett, vil den store båten få en årlig leie å betale til kommunen på kr. 22.500. De som har råd til så stor båt, kan ikke ha noen problemer med det.
Ordningen blir også lett å administrere. Leien kan føres som en tilleggspost på båtplassfakturaen, og pengene betales direkte videre til kommunen. For vanlige folk vil en liten båtplass på 2 x 5 m = 10 kvadratmeter nok være overkommelig med en årlig leie på kr. 2.250.
Oppdrettsproduksjonen vil med naturressurs-leie på kr. 2,7 mrd. og kr. 0,56 kr pr kg i produksjonsavgift, til sammen betale rundt 3,4 mrd. pr. år. En sum i samme størrelsesorden som den foreslåtte grunnrenten. Dette kommer i tillegg til auksjonsverdier, vanlig selskapsbeskatning og personbeskatning for ansatte i oppdrettsnæring, videreforedling og leverandørbedrifter.
Det bør her nevnes at forslaget om leie istedenfor grunnrente, opprinnelig kommer fra Geir Pollestad i Senterpartiet i 2019. Han uttalte da i intervju med E24: «På landsmøtet vedtok vi et næringspolitisk dokument der Senterpartiet avviser enhver form for grunnrentebeskatning på fiskeri og havbruk.» Og: «Jeg vil sammenligne det å leie fellesskapets areal i havet som husleie til en butikk.»
