1,5 milliarder å spare på laksetransport

De oppsiktsvekkende tallene er publisert i en fersk rapport fra Nofima.

- Superkjøling eliminerer behovet for is i kassene, og gir dermed rom for mer laks i hver kasse. Mer fisk i kassen reduserer transportbehovet, gir lavere energibruk og lavere kostnader til transport. Det gir også betydelig reduksjon i bruk av emballasje, slår Nofima-forsker Bjørn Tore Rotabakk fast.

Det er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) som er oppdragsgiver for prosjektet«Nye metoder for bedre holdbarhet og mer miljøvennlig transport av lakseprodukter». Forskerne bak rapporten er Audun Iversen og Bjørn Tore Rotabakk fra Nofima og Friederike Ziegler fra det svenske forskningsinstituttet Rise.

1000 + 500 millioner kroner

Tema for studien er økonomiske og miljømessige effekter av superkjøling av laks. Fisk fryser ikke før den får en temperatur på mellom – 0,5 og -1,5 °C. Når fisk kjøles raskt ned til en temperatur mellom 0 grader Celsius og frysetemperaturen, kaller vi det superkjøling. Nedkjølingen gjøres ved hjelp av for eksempel underkjølt væske, tørris eller fryseteknologi. Etter superkjølingen pakkes og transporteres produktet, og temperaturen holdes kontinuerlig så tett opp mot 0 °C som mulig.

Effektene belyses gjennom eksempler på to viktige varestrømmer; laks til Europa med trailer og flyfraktet laks til Asia. Konklusjonen gir både laksenæringen og miljøet noen oppløftende framtidsperspektiver.

Pengene først:

- Superkjøling vil redusere kostnadene for pakking og distribusjon med nær 70 øre per kilo produsert for trailertransport til Europa. Om hele norsk lakseproduksjon ble superkjølt før transport kunne næringen altså spart rundt 1 milliard på denne transporten. Ved flytransport er besparelsene enda større: rundt 2,70 per kilo, eller rundt en halv milliard for hele næringen, sier forsker Audun Iversen i Nofima.

Ved å bruke mindre is, sparer næringen kostnader nyttet til å produsere is, til å holde isen nedkjølt og ikke minst til å transportere den helt fram til markedet.

- Uten is i kassene kan hver kasse inneholde mer fisk. Det gir i sin tur mulighet for å fylle bilene og flyene med mer fisk. Dermed blir det behov for færre trailere eller traller. Dette vil også redusere emballasjebruken og redusere fraktkostnadene, oppsummerer Audun Iversen.

Han påpeker at superkjøling kan redusere bruken av emballasje og transport med inntil 20 prosent. Det betyr at omkring 15 000 trailerlaster med laks, og like mange trailere i retur, kan tas bort fra veiene. I tillegg kommer transporten av kasser fra kassefabrikker til slakteriene.

Redusert energibruk

Å superkjøle laksen før transport, gir også sparte energikostnader. Ekstra energibruk knyttet til kjøling av tanken utgjør 7 kilowattimer per tonn produsert laks. Bedriften sparer samtidig 21 kilowattimer per tonn til isproduksjon, slik at det blir en netto reduksjon i strømforbruket på 14 kilowattimer per tonn laks produsert. I tillegg kommer økt bruk av salt – 52,5 kilo per tonn laks. Og ekstra vann – 1500 liter per tonn laks. Alle kalkulasjoner av miljøeffekter er gjort med en antagelse om 26 kilo laks per kasse i stedet for 21,5.

- Fisk uten is gir heller ingen avrenning fra smeltevann på trailer. Det er en trafikksikkerhetsmessig og omdømmemessig stor fordel, men den har vi ikke forsøkt å verdsette her, påpeker Bjørn-Tore Rotabakk.

Eliminert avrenning gir også pluss i det miljømessige regnskapet, men blir en liten faktor sammenlignet med andre miljøfordeler ved superkjøling.

Reduserte klimagassutslipp

Rapporten konkluderer også med at klimagassutslipp knyttet til slakting, pakking og transport av laks kan reduseres betraktelig. Reduksjonen er beregnet til rundt 15 prosent for laks som går på trailer til Europa, og rundt 17 prosent for laks som går med flyfrakt til Asia.

Transport til markedet utgjør bare én prosent av de samlede utslippene for laks som går på trailer til Europa, mens fôret står for nærmere 70 prosent av utslippene. Når fisken går på fly til Asia, derimot, står transporten for mer enn halvparten av utslippene. Dermed får en endring på 17 prosent stor effekt på de totale utslippene også, som dermed reduseres med 8-9 prosent, påpeker Audun Iversen.