500 millioner skudd fra luselaserne til Stingray

John A. Breivik, som er daglig leder i Stingray forteller til kyst.no at i 2017 ser det ut til at produksjonen ender på cirka 100 produserte lasere, og at det legges opp til en dobling av dette for 2018.

- Firmaet burde være i stand til å produsere minst 200 lasere, og at det jobbes for en naturlig markedsskalering i året som kommer.

Breivik legger til at bare i Norge er markedet 4000 åpne merder for laks og ørret, og at firmaet derfor har gode grunner til å legge ambisiøse planer for videre vekst.

- Utrulling av nye tjenester på den eksisterende lasernoden vil nok bidra til enda tyngre interesse, påpeker han.

Les også: Stingray starter digital lusetelling

- Demonstrert full lusekontroll

Breivik påpeker at alle som følger deres anbefalinger om antall lasere per lokalitet, riktig installasjon og som foretar regelmessig rengjøring etter behov slipper avlusing.

- Vi kan vel nå med sikkerhet si at vi er oppe i et tosifret antall lokaliteter som har spart og sparer en eller flere alternative avlusinger som et resultat av kontinuerlig avlusing med laser. Sommeren og høsten i år har gitt oss en rekke viktige skritt videre, siden vi har demonstrert full lusekontroll i flere anlegg enn noen gang før.

- Det er ingen tvil om at det er bedre fiskevelferd når man unngår håndteringer av fisken, som innebærer trenging, sulting og pumping. Sluttresultatet med laser er derfor både flottere matfisk og ikke minst større slaktevekt. Også på de anleggene vi er tilstede på utenlands med høyere lusetall, ser man at laser bidrar til sparte avlusinger og betydelig høyere kvalitet på fisken.

Ambisiøse vekstplaner

Stingray har i dag 34 ansatte, men vokser med minst tre-fem personer i halvåret. Breivik selv er ikke overrasket hvis bedriften nærmer seg 50 ansatte innen utgangen av neste år. Han legger til at den største utfordringen i dag sannsynligvis ligger mellom ørene på potensielle brukere, og at den den enkelte oppdretter kanskje synes konseptet virker for godt til å være sant.

- Men når vi nå produserer resultater hos en rekke oppdrettere på løpende bånd, så ser vi en gradvis aksept for at laseren er moden og klar for å nå hjem hos et enda bredere lag av oppdrettsnæringen, sier han.

Med tanke på de teknologiske utfordringene som de har møtt i forbindelse med enhetene, forteller han at disse var knyttet til at de i de første to til tre årene ofte ikke var tydelige nok i krav og spesifikasjoner til oppdretterne.

- Når installasjoner og drift følger våre anbefalinger, så er de teknologiske utfordringene minimale. Vi har anlegg som har vært på dag og natt, med oppetid på tilnærmet 100% helt siden installasjonene ble utført ved inngangen til årets lusesesong, på vårparten i april/mai.

Les også: Stingray skal synliggjøre resultater

Trent på lokaliteter utenfor Norge

Fordelen med en høyteknologisk løsning påpekes er at den kan videreutvikles i stort tempo, og Breivik  legger til at selskapet har investert store beløp det siste året,  for utvikling av avansert programvare.

- På lave lusetall har vi nok i alle fall en dobling i treff av lakselus det siste året, mens vi har blitt ennå bedre på høyere lusetall. Dette på bakgrunn av at vi har fått trent på lokaliteter i utlandet som normalt har høyere antall lus enn vi har i Norge.

- Hvor treffsikker er laseren?

- Laseren treffer på de positive deteksjonene innenfor en millimeter fra det detekterte målet. Den finner også noen såkalte falsk positive, altså eksempelvis prikker på fisken som kan ligne tidlige stadier av lakselus, men med over 500 millioner laserpulser siden 2014 har vi fortsatt ikke fått meldt inn eller dokumentert en eneste skade på fisk. Da er det faktisk en fordel at vi kan ta med noen deteksjoner som ikke er lus, slik at det ikke utvikler seg naturlige seleksjoner på form eller farge.

Under en krone per lus

Breivik forteller at de i dag kan skyte over en million pulser per dag på de 100 laserne i de ulike anleggene.

- De fleste har sikkert hørt historien om at den første lakselusa som ble skutt på svømmende fisk med laser i åpen merd kostet 32 millioner kroner.

I dag er stykkprisen per lus på godt under en krone, og han mener derfor laser er lønnsomt sammenlignet med de kostnadene på 10-12 milliarder kroner som nå benyttes i året for å bekjempe lakselus.

- Det vil til sammenligning koste 1,3 milliarder kroner i året å ha laser i samtlige 4 000 merder i Norge. Da er det fortsatt cirka 10 milliarder igjen som kan brukes på andre tiltak og reduserte kostnader til oppdretterne.

Breivik kan ikke avsløre hvor mange lus de har skutt til nå, ettersom det er kundene selv som eier egne måledata. Men han kan avsløre at de ofte snakker om titusenvis av lus per merd hver eneste dag.

- Jo lavere lusetall, jo mindre trenger vi også å ta livet av for å ha full kontroll, sier han avslutningsvis.

Les også: Lusefri med kombinasjon av rognkjeks, laser og skjørt