Slice stod for det meste av økningen
Legemidler brukt til badebehandling gikk ned, mens man satset mer på fôrbaserte legemidler i fjor. De virkelig store endringene i legemiddelbruken i 2015 var det Slice som stod for. Vi har omregnet fra enkeltvirkestoffer til en standard og funnet ut hvor mye mer lusemidler det «egentlig» ble solgt i 2015, kontra året før.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Sjømat Norge kom i går med en foreløpig oversikt over forbruk av legemidler brukt til lusebekjempelse i 2015. Endelige og oppdaterte tall kommer fra Folkehelsa i begynnelsen av mars, men disse vil trolig ikke avvike mye fra det som kom i går.
Den enkleste og mest tabloide måten å se på forbruket er å summere alt og si om det ble brukt mer eller mindre kg lusemidler. Det har vi imidlertid mange ganger her på Kyst.no vist at ikke er særlig egnet når det gjelder lakselusmidler. Forklaringen ligger i at ulike virkestoffene er ekstremt forskjellige i potens. (da ser vi bort fra ulike former for resistensutvikling). En normaldosering av for eksempel Slice krever en konsentrasjon av virkestoffet emamektin som er 750 000 ganger lavere målt i vekt, enn for eksempel hydrogenperoksid. Det forklarer godt hvorfor 1 kg opp med Slice og 750 tonn ned med hydrogenperoksid, ikke er en fantastisk nedgang i legemiddelforbruk, men i virkeligheten er mer en status quo.
Status for 2015 - 7% mer
Er man så syndig at man likevel summerer kilo for kilo, men dog holder hydrogenperoksid utenfor, ser en at forbruket i kg faktisk gikk ned med 0,3 % i fjor. Hydrogenperoksid økte imidlertid med 33 %.
Men mer korrekt:
Om vi gjør vi en omregning til standardiserte ekvivalenter (hhv Alphamax/deltametrin for bad og Sclice/emamektin for oral) og summerer, ser man at det ble brukt ca 7 % mer lusemiddel i 2015 kontra 2014.
Det er etter vår mening den mest presise måten å se på den samlete lusemiddelstatistikken på.
Ned for bad
For badmidler ser man av tallene at de tradisjonelle legemidlene gikk ned (minus 65 kg deltametrinekvivalenter ) mer enn hydrogenperoksidbruken økte (opp 14 deltametrinekvivalenter).
Totalt for bad ble det en nedgang fra 312 deltametrinekvivalenter i 2014 til 260 i 2015, en nedgang på 16%.
Noen vil gjerne også påpeke at det må jo være bra, rent miljømessig, at tradisjonelle badlegemidler fases mer mot bruk av et stoff som brytes ned til vann og oksygen. Det vil nok derimot neppe fiskehelsefolkene være enig i, da et bad i hydrogenperoksid som kjent normalt innebærer mer belastning for fisken enn et bad med deltametrin.
Mer via fôret
For oralbehandling ser det hele annerledes ut
Her gikk kitinsyntesehemmerne opp med 12 % fra 55 kg (2014) til 62 kg (2015) regnet om som emamektinekvivalenter.
Men den store økningen var det Slice (emamektin) som stod for. Dette legemiddelet økte med 86 kg til 258 kg – en økning på 50 %.
De 86 kg ser man jo fort «drukner» om man summerer alle legemidlene sammen i kg for kg (12 773 kg), men økningen er svært signifikant når man tar hensyn til at dette er et svært potent legemiddel.
Samlet ser vi at fôrmidler økte med 40 %.
Det interessante er jo at Slice nå i stadig økende grad brukes som påslagshemmer og ikke som avlusningsmiddel, da resistensutviklingen har gjort at det er til denne bruken det nå er mest effektiv.
Færre utleveringer
Antagelig er det også slik at det i større grad enn før er stor fisk som behandles, og man bruker høyere dose per behandling. Denne saken fra tidligere i år, viser at det ble utlevert legemidler mot lus ved færre anledninger i 2015 enn i 2014.
Litt flere behandlinger
I en beregning Kyst.no har gjort tidligere, ser vi også at det kun var 5 % flere behandlinger i 2015 enn i 2014.:
