To av tre bruker ikke-medikamentelle metoder i Midt-Norge
- Så langt i år har oppdretterne i Midt-Norge dratt med seg en del av utfordringene fra 2015. Vi opplever et relativt stort smittepress, og må følge opp tett for å gjøre nødvendige tiltak. Cirka 65-70 % av lokalitetene som er over tiltaksgrensen har valgt ikke-medikamentelle metoder (IMM), sier lusekoordinator Lene-Cathrin Ervik fra fiskehelsetjenesten Åkerblå.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Lusekoordinatoren viser til at det er utfordrende at det ikke finnes effektive legemidler som kan benyttes på denne tiden av året. Når næringen møter lave temperaturer og ønsker å begrense håndtering av fisken mest mulig.
- Samtidig har vi tatt i bruk utprøvde IMM i stor skala, og jobber også med å kjøre inn nye metoder. Dette er ekstremt ressurskrevende for alle ledd i organisasjonene hos oppdrettsbedriftene, i tillegg til fiskehelsetjenesten som skal følge opp fiskevelferd. Den desidert største utfordringen er å balansere behovet for kontroll med lakselus, og samtidig ivareta fiskevelferd på en forsvarlig måte.
Mesteparten velger IMM
Hun forteller at det er utarbeidet en felles plan for avlusing med basis i en tiltaksplan som gjelder for regionen.
- Cirka 65-70 % av lokalitetene som er over tiltaksgrensen har valgt ikke-medikamentelle metoder, og 20 % har valgt Slice sammen med rensefisk. Resterende lokaliteter planlegger i hovedsak hydrogenperoksid, informerer hun.
Av ulike IMM som benyttes, nevner hun både rensefisk, Skamik, Thermolicer, Hydroicer, FLS avluser og ferskvann.
- Det er viktig å understreke at dette er en plan, og det vil alltid oppstå endringer. Etter endt våravlusing har vi allerede satt dato for oppsummering og evaluering, sånn at vi kan starte arbeidet frem mot neste periode så tidlig som mulig, forteller hun.
Lusestrategi
Som i Vest er våravlusingen godt i gang også i region Midt. De har delt regionen inn i tre deler med tanke på avlusingstidspunkt, men generelt gjennomføres tiltak mellom uke 13 og 17.
- Vi har basert vår hovedstrategi på ikke-medikamentelle metoder. Dette har flere årsaker. Vi har nedsatt følsomhet for alle aktuelle medikamenter i større eller mindre grad. Vi ser betydningen av å unngå bruk av medikamenter med tanke på å forsinke resistensutvikling, og kan heller ikke benytte medikamenter der vi ikke forventer tilstrekkelig effekt, sier Ervik.
- Dette valget vil være positivt med tanke på resistens, og dermed også bidra betydelig på lengre sikt for å ha en god kontroll med lakselus, noe som gagner målet om å redusere smittepresset for villaks. Det er kun enkelte anlegg som av ulike årsaker benytter medikamentell behandling, og da i hovedsak hydrogenperoksid. Det benyttes også Slice, i all hovedsak sammen med effekt av rensefisk, legger hun til.
Tidspunktet for avlusingen er ifølge Ervik valgt Innenfor rammene som hensyntar utvandringstidspunkt for villaksen fra elvene har med hensyn til strømtabell og temperaturutvikling.
- Strømtabellen tar hensyn til perioder med «små- og storsjøan», og temperaturen er økende mot slutten av april/starten av mai. Når en skal håndtere fisk er det en betydelig fordel at vi har økende temperaturer. Dette fordi fisk er kaldblodige organismer, der utviklingen i kroppen i stor grad styres av temperatur. Det vil si at sjansene for å sårheling er større med økende temperaturer enn på lave temperaturer, forklarer Ervik.
Hvordan opplever du engasjementet mot lus fra oppdretterne?