Avdelingleder for fiskehelse i Åkerblå, Lene-Catrin Ervik. Foto: Åkerblå.

- Dessverre ser vi store tap knyttet til det nye vårregimet

Etter implementering av nytt vårregime for lakselus i år, forteller Lene-Catrin Ervik, at fiskevelferden i flere tilfeller blir lidende.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Lusekoordinator for Region Midt og leder for fiskehelse i Åkerblå, Lene-Catrin Ervik mener at det nye regimet ikke gir handlingsrom for å ivareta fiskevelferd.

- Tidligere kunne en behandle en gang og «ferdig med det». Nå kan flere lokaliteter slippe unna med å holde seg under 0,2, men de som har utfordringer vil slite i større grad enn før forskriften ble endret. Med de tilgjengelige metodene vi har i dag vil en lavere grense om våren by på store velferdsmessige utfordringer for mange lokaliteter, sier Ervik til kyst.no.

Jobbet forebyggende

Ervik forteller at de startet forberedelsene til vårperioden allerede senhøsten 2016 med en strategi om «null kjønnsmodne hunnlus inn i vinteren».

- Vi arrangerte møter med aktørene, og sonemøter med driftspersonell med fokus på å arbeide ned lusenivåene før vinteren. Lave lusenivå inn i vinteren er av stor betydning for å lykkes med kontroll ut over våren og påfølgende sommer. Med dagens tilgjengelige verktøy er det imidlertid ingen enkel sak å gjennomføre intervensjon på lave lusenivå – og strategien har lyktes i varierende grad i ulike områder.

Tiltak som benyttes i vårperioden er mange og samtlige lokaliteter benytter rensefisk gjennom hele eller deler av produksjonen, ifølge Ervik.

- Mange lokaliteter prøver ut skjørt som forebyggende tiltak. Her er det fortsatt mye å lære og mye vi ikke vet i henhold til bruk og effekt. En del av de yngre fiskegruppene behandles med Slice som er eneste medikamentelle tiltak, og som alltid benyttes sammen med andre virkemidler.

IMM

Hun opplyser om at alle oppdrettere har tilgang på ikke-medikamentelle metoder (IMM), og de aller fleste metodene er i bruk i regionen. Termisk avlusing, hydrolicer og flatsetsundspyler er hyppigst i bruk.

- I hovedsak gjennomføres tiltak på enkelte merder for å holde nivået under lovlig grense, i enkelte tilfeller behandles hele lokalitetene. I vårperioden er fisken ofte løs på rista, og svært sårbar for håndtering. For å kjøre en skånsom behandling må en ofte finne en balanse der effekten er «god nok» for å ivareta fiskens velferd. Tiltakene vi har tilgjengelig har ikke ønsket effekt på fastsittende stadier. Dette, kombinert med varsom intensitet i behandling gjør at en risikerer å komme relativt raskt opp mot grensen på 0,2. Vi har tilfeller der merder må behandles både de to og tre ganger i løpet av perioden.

- Dette er hard kost for fisken, og dessverre ser vi store tap også knyttet til det nye vårregimet!

Mange klarer seg godt

Vårregimet overfører mye av ansvaret til oppdrettere for å finne de beste løsningene og tiltakene for å overholde kravet ut fra situasjonen i sitt område, og Ervik mener at mange av oppdretterne klarer seg bra etter forholdene.

- Det er et enormt fokus på å overholde grensene. Som fiskehelsepersonell erfarer vi store endringer i tilnærming til lusekontroll. Tidligere måtte vi jobbe mye med fokus på grenseverdier, og det å gjøre tiltak i tide. Nå har oppdretter høyt fokus på dette selv.

Gjennomsnittet for kjønnsmoden hunnlus i perioden uke 1-18 fra 2015 til 2017 er på henholdsvis 0,19, 0,17 og 0,12 – årets gjennomsnitt er en reduksjon på 37 % fra 2015.

- Det som har bidratt mest positivt er sonestruktur og brakklegging på Nordmøre, stadig forbedring i tilgang av rett rensefisk kombinert med skjørt, i tillegg til høyt fokus på å sette i verk tiltak tidligere.

Hun trekker fra Halsa-området på Nordmøre som eksempel.

- Der var det tidligere svært utfordrende, men så langt for V16 har det vært en solskinnshistorie! Vi har lokaliteter som begynner å slakte uten å ha gjennomført en eneste behandling. Til sammenligning hadde samme lokalitet fem medikamentelle behandlinger så langt til samme tid på forrige utsett. Effekten av en god brakkleggingsstruktur har vart langt inn i produksjonsperioden.

Hvordan fisken klarer seg er en annen sak.

- Fiskevelferd er noe som må jobbes hardt med å ivareta, og her møter næringa liten hjelp fra forvaltningen. Handlingsrommet er ikke tilstedeværende!

Nødvendig med nytt regelverk

Overgang til nytt regelverket sier hun likevel var skrikende nødvendig, og påpeker at selv om det tilsynelatende er en lemping i krav, må det samtidig overholdes en lav grense i en mye lengre periode

- Noe som i mange tilfeller byr på store utfordringer. Regimet bidrar uten tvil positivt for lusekontroll isolert. Vi har områder som overholder 0,2 med noen få enkeltmerd-behandlinger, og som samlet sett har et lavt lusepress. I slike områder er strategien overkommelig, og vil gi positiv effekt videre utover sommeren.

Må behandle svake fiskegrupper

Likevel mener hun at regimet medfører at lokaliteter med utfordringer må gjennomføre gjentatte tiltak i en periode der fiskehelsepersonell i utgangspunktet anbefaler å ikke håndtere fisk.

- På lave temperaturer og med innslag av svake fiskegrupper. I lys av de nye metodenes inntreden opplever vi nye og endrede helseutfordringer. I slike situasjoner er handlingsrom med tanke på fiskevelferd svært begrenset. Slakting er uten tvil det mest effektive tiltaket mot lus og for å unngå å håndtere svak fisk, men det er allikevel et drastisk skritt å gå til hvis det fins alternativer.

Fiskehelsetjenesten har i flere tilfeller ønsket å anbefale å avvente en situasjon et par uker før en beslutter endelige tiltak, for å skaffe seg oversikt over helsestatus i hele anlegget, og vurdere fiskens utvikling.

- 0,2-grensen er absolutt, og myndighetene har signalisert at de vil slå ekstra hardt ned på overtredelse i denne perioden. Dermed kommer vi til en del spesielle tilfeller der resultatet sannsynligvis ville vært bedre både for fiskevelferd, økonomi og bærekraft med et par ukers handlingsrom – uten at det nødvendigvis ville gitt det store utslaget i miljøpåvirkninger.

Trenger nye legemiddel mot lus

Lusekoordinatoren forteller at de aller fleste tilgjengelige medikamenter mot lus er nærmest utfaset i Midt-Norge, og på god vei ut i resten av landet også.

- Slice benyttes mot yngre lusestadier sammen med andre tiltak, men også dette legemidlet er på vei ut. Det er høyt fokus på forebyggende tiltak – men verktøykassen er begrenset, og effektiviteten av tiltakene er høyst varierende.

Rensefisk som kontrolltiltak sier hun er svært effektivt og vil være svært viktig de nærmeste årene, sammen med skjerming.

- Ikke-medikamentelle tiltak er godt innfaset, og kan fortsatt utvikles både med tanke på effektivitet og skånsomhet. IMM har vært i kommersiell bruk i knapt to år, og utviklingen har vært formidabel. Det er helt sikkert mye bra å utvikle videre.

Selv om det er usikkerhet rundt hvilke legemidler som kommer, og når, er Ervik helt sikker på at de ikke klarer å nå ønsket produksjonsnivå uten gode, effektive legemidler.

- Som gir mulighet til effektiv behandling mot lus med skånsom håndtering av fisk. Nye, effektive legemidler som inngår i en plan sammen med de nye metodene som er lansert de soste par årene vil hjelpe næringa langt på vei. Fornuftig bruk av legemidler som tiltak må ikke snakkes ned – det er høyst nødvendige verktøy i en industri av det volum vi jobber mot!

Arrangerer fagmøte på Frøya

Ikke-medikamentelle metoder mot lus, og rensefisk er tema under Åkerblås fagmøte på Frøya 7.-8. juni i år, og i Ålesund den 24.august. Da vil de fleste aktørene i Midt-Norge fortelle mer om deres erfaringer.