Med gode rutiner blir det god fisk
RAS-anlegget Lerøy Belsvik i Hemne kommune har gode resultater og en stabil produksjon. Rutine og kontinuerlig arbeid er nøkkelen til suksess, det mener biologisk ansvarlig ved anlegget, Julia Fossberg Buhaug.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Fossberg Buhaug forteller til Kyst.no at anlegget har vært i drift i fem år og produsere opp mot 1120 tonn per år, noe som tilsvarer 14 millioner smolt på 80 gram.
- Vi har klart å levere smoltantall og størrelse som planlagt, med kontinuerlig og forutsigbar produksjon. Vi har gode resultater på sjø og i fjor var snittet på dødelighet etter 100 dager under 1 %. I år ligger vi på 1,12 % så langt så vi er veldig fornøyd med smoltkvaliteten, sier hun.
Smoltstørrelsen hos Lerøy Midt har økt for hvert år, og hadde en snittvekt på litt over 100 gram i fjor, opplyser hun, og legger til at større smolt er en tendens som også ses i resten av næringen.
God kontroll
Bak de gode resultatene ligger hardt arbeid og strenge rutiner.
- Så lenge vi opprettholder en god biosikkerheten inn og innad i anlegget, sikrer vi fiskevelferd ved å ha god kontroll på vannmiljøet og ved å konstant jobbe med å forbedre rutiner og håndteringsprosesser.
Hun mener at det er viktig å hele tiden jobbe med dokumentering og forbedring av renseprosesser, vannkvalitet, fôring, håndteringsrutiner og opplæring.
- Anlegget må finjusteres, og det er et kontinuerlig arbeid for å få anlegget til å fungere optimalt.
Anleggene er bygget for å tåle en viss belastning sier hun, og så lenge man holder seg innenfor de rammene som ble satt i planleggingsfasen, så går det godt på anlegget.
Hjerte i produksjonen
Ifølge Fossberg Buhaug har de ved anlegget så langt klart å unngå sykdomsutbrudd og store problemer med vannkvalitet. Likevel peker hun på at det har vært noen finjusteringer som har blitt utbedret underveis.
Biofiltrene er hjerte i produksjonen mener hun, og nesten like viktig som fisken.
- Uten velfungerende bakterier i biofiltrene, vil ikke disse kunne effektivt rense vannet, og man kan få dårlig miljø for fisken, og resulterende kompromittert fiskevelferd.
Da biofiltrene var nyoppstartet forteller hun tok det litt tid før disse ble driftet på best mulig måte. Nå er biofiltrene fem år gamle og er stabile og modne. Fossberg Buhaug forklarer at de har en god bakteriekultur i avdelingene.
- Et godt bakteriemiljø er viktig for fiskens tarm- og skinnhelse, og når fisken er omgitt av gode bakterier, er det vanskeligere for opportunistiske og eventuelt sykdomsfremkallende bakterier å komme til. Vannkvalitet ved Belsvik har vært stabil, og vi har gode rutiner på kontroll av de forskjellige vannparameterne.
Evalueres daglig
Fiskens velferd sier hun blir evaluert ved å bruke gruppe-og individbasert velferdsindikatorer.
- De gruppebaserte indikatorene som atferd, appetitt og dødelighet blir sjekket daglig. Individbaserte indikatorer som vekt, kondisjonsfaktor og grad av lyter blir evaluert ved flytting av fisk til ny avdeling, og også ved veterinærbesøk og når det gjennomføres forsøk, ifølge Fossberg.
Likevel har det vært noen utfordringer i prosessen forteller Fossberg Buhaug, spesielt i starten da RAS var et nytt konsept.
- I løpet av den første sommeren fikk anlegget Costia i en avdeling, mens senere har utfordringene i hovedsak vært relatert til sopproblematikk i enkelte grupper i startfôringsavdelingene.
- Dette er enkelt håndterbart ved å øke salinitet i en periode. For å unngå disse problemene har vi jobbet mye for å optimalisere fôringen, og holder på å utbedre avdelingene nå for å forbedre karhydraulikken, legger hun til.
Fossberg Buhaug forteller avslutningsvis at Belsvik kjører flere småforsøk på anlegget, og er med i flere nasjonale og internasjonale forsøk for å bidra til å øke RAS- og fiskehelsekompetansen.
