Illustrasjonsbilde: Mindre sportsfiske betyr mindre informasjon til Lerøy om innsigende rømt oppdrettslaks i elvene. Derfor gjør de nå tiltak.

Lerøy øker tiltak etter rømmingen

Etter stenging av sportsfiske i mange elver, uttaler Lerøy i en pressemelding at de tar ekstra ansvar ved å iverksette enda flere tiltak for å minimere konsekvensene av rømmingen.

Publisert

Det fremgår i pressemeldingen at Lerøy har gitt Skandinavisk Naturovervåkning i oppdrag å gjennomføre ekstra undersøkelser med drivtelling i Orkla, Gaula, Nidelva, Stjørdalselva, Verdalselva, Steinkjerelva og Byaelva. Dette er de elvene i Trondheimsfjorden som nå stenges for sportsfiske. 

Bakgrunnen for dette er at når elvene stenges for sportsfiske får ikke Lerøy verdifull informasjon om eventuell oppgang av rømt laks i elvene samt at myndighetene og elveeierne mister informasjon om bestanden av villaks i elvene. Lerøy ønsker å bidra til å sikre denne informasjonen og har derfor engasjert Skandinavisk Naturovervåking. 

Totalt innebærer det frivillig oppfølging og overvåkning av ca 40 elver i Trøndelag og Møre og Romsdal. Denne oppfølgingen strekker seg over et større område enn de 21 elvene Fiskeridirektoratet har pålagt Lerøy å følge opp. 

– De nye tiltakene og den utvidede overvåkningen viser at vi tar ansvar for å minimere konsekvensene av rømmingen. Ved å gjennomføre drivtelling i flere elver, får vi en bedre forståelse av situasjonen og kan handle deretter. Dette er et viktig skritt for å sikre at vi gjør alt vi kan for å minimere konsekvensene. I forbindelse med undersøkelsene blir det iverksatt tiltak for å ta ut observert oppdrettsfisk, sier Harald Larssen, daglig leder i Lerøy Midt. 

Harald Larssen, daglig leder i Lerøy Midt.

Denne formen for overvåking og uttak av rømt laks er svært målrettet uten påvirkning av villfisk. All aktivitet skal gjennomføres i henhold til gjeldende regelverk og avtaler med relevante myndigheter. 

I tillegg finansierer Lerøy utvidet kapasitet hos NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) for å analysere skjellprøver fortløpende fra 18 elver i Trøndelag og Møre og Romsdal, hvor fiske fortsatt er tillatt. Dette vil gi oppdatert kunnskap om spredning av oppdrettsfisk og informasjon om villfisken i disse elvene. 

– At vi bidrar med øket kunnskap om villaksen i de aktuelle vassdragene er en positiv tilleggseffekt av arbeidet vi nå gjennomfører, påpeker Larssen. 

Status gjenfangst og fiskens helsestatus 

Til nå er det gjenfanget 1900 fisk, så antall rømt fisk er nå redusert til 6500. 

Lerøy sporer gjenfanget fisk for å kartlegge faktisk spredning av den rømte fisken, og har gitt AS Sporbarhet i oppgave å teste skjellprøver fra oppdrettsfisken som blir fanget for å finne ut om det er oppdrettslaks og om den stammer fra oss.

Det betales en dusør på 700 kr til fisker for oppdrettsfisk fanget i elv. Lerøy vil også etablere en ordning for godtgjørelse av ekstra kostander som elveeierlagene har hatt i forbindelse med rømmingen. 

Det er en svært liten andel av fisken som har testet positivt for BKD. Da fisken stod på lokaliteten ble den regelmessig overvåket med tanke på BKD og i det utvidede testregimet var det kun påvist BKD i én fisk fra den aktuelle merden.

– Etter rømmingen er det blitt testet 530 gjenfangede fisker, og av disse er det 5 fisker som har testet positivt på BKD. Det utgjør under 1 % av fisken. Dette er svært gode nyheter både for villaksen og for oss, avslutter Harald Larssen.